Kundegrupper på bussen.

Hvilke kundegrupper kan ta superbussen?

Det kan være et betimelig spørsmål etter det jeg opplevde i dag, på Ladebussen. Mange eldre handler på City Lade, med mange butikker så får du det meste. Denne dagen fikk jeg en eldre dame med rullator på, og her var det ikke Grethe Waitz vi snakket om, denne dama måtte ha hjelp både inn og ut av bussen viste det seg. Vel og vakkert installert i bussen og vi kom oss av gårde etter et par minutter, inklusive kontant betaling. Hun fikk varslet fra om at hun skulle til Lade Alle 80, og det var greit nok, men hun etterlyste holdeplassen allerede ved Ringve Gymnas, så jeg måtte bak og avklare om Lade Alle var målet for reisen eller ikke. En riktig hedersdame dette, 97 år gammel skulle det etterhvert vise seg. Vi kom oss til Lade Alle 80, men hun ba om jeg kunne slippe henne av etter svingen så hun kom nærmere målet sitt grunnet det forannevnte momentet med rullator og dårlige bein. Her måtte jeg ytterligere en runde bak og avklare at vi gikk faktisk til Strindheim, så vi hadde holdeplass rundt svingen også! No problem, og etter enda et minutt stillstans fikk vi stoppet på Lade Alle 73 og ned med gulvrampen, en flott oppfinnelse på alle busser i Trondheim nå grunnet håndtering av grupper med ulike handicap. Hun presterte å falle i det hun skjøv rullatoren utover rampa, men jeg fikk fanget henne opp så jeg tror det gikk greit. Det gikk ytterligere et par minutter med denne seansen før bussen kom igang igjen, og kom endelig fram til mål på Strindheim der det nå er snuplass for Ladebussen. Spørsmålet blir jo innlysende: Hvordan skal vi håndtere en slik kundegruppe når den nye superbussen (unnskyld: den er visst omdøpt til Metro ) skal trafikkere dette området etter 3.august 2019? På den prøveversjonen superbuss (unnskyld: Metro )fra Van Hool som kollektivselskapene fikk teste for nærmere et par år siden satt vitterlig sjåføren foran i et avlukke med glassvegg og låst dør, uten kontakt med hverken Per eller Pål, riktignok med god utsikt med speil og kamera, men dog. Hensyntagen at det også vil ta litt tid når rullatorer skal inn og ut av bussen, og med et krav om stram tidsbruk på disse superlinjene må jeg konstatere at denne kundegruppen, med behov for hjelp med rullator eller med spørsmål om holdeplasser eller rutetider er utelukket. Sorry, men det er ikke tilbud til disse fra 3.august 2019. Som gammel bussjåfør synes jeg det er litt synd at en slik kundegruppe skal falle utenfor bruk av kollektive transportmidler. Disse vil jo nødvendigvis henvises til uføretransport eller drosje. Eller slekt og venner for de som er så heldig å ha det i nærheten. Det markedsføres fremskritt for kollektivtransporten i Trondheim i disse dager, med en gigantutbygging uten sidestykke i moderne byhistorie. Lykke til med den jobben, men det var kanskje et moment som gikk i glemmeboken?

Per Erik Kufås, bussjåfør

Busstrase for Metrobuss.

I et innlegg i Adressa 18.august blir problemstillinga i S.Thonstads veg belyst. Rådmannen har bestemt at metrobussen ikke skal gå om Bjørndalen, men dundre igjennom Sivert Thonstads veg med 200 busser i døgnet fra kl.0530 på morran til langt over midnatt. Blir jo knall for de 70 familiene det berører, en del av de husene ligger jo helt inntil vegen. Så følger en del presentasjon av kostnadstall som skal rettferdiggjøre dette valget. Men så går man inn på utbyggingsplaner og utbyggingstakt for traseen, og det er da vi ser hvor langt fra virkeligheten man befinner seg. Traseen skal bygges i to faser, der vegbredde først utvides til 6 meter, så skal det pinadø bygges en omgang til og utvides til 6,5 meter. I mellomtiden skal vi herje etter denne vegen som vil få en smalere veibane enn det Statens Vegvesen anbefaler. Men den vurderes som bred nok i en midlertidig periode, men problematisk om vinteren! Tenk det. Akkurat som om vi ikke vet hvor problematisk denne vegstrekningen er. Så hevdes det at det vil være fare for at speilene vil knuses ved passering, og at metrobussene er helt avhengig av svart asfalt på denne strekningen. Harald Storrønning i Atb har da funnet ut at snø og is langs kanten fører til at sjåføren legger seg for nærme midten av vegbanen! Han kommer også med et løsningsforslag om at trafikkleder kan gjøre det mulig å regulere trafikken! For en sjåfør med over 40 års fartstid på denne strekningen er all denne argumenteringen utrolig. Det er bare en utvei, og det er å bygge ut vegen til 6,5 meter med en gang. Hvorfor tror man sjåføren vil legge seg inn mot midten av vegbanen når is og snø hoper seg opp i vegkanten? Har man hørt om karosseriplater på sidene av bussen? Har man opplevd hvor heftig snøskurer kan være i Heimdalsområdet? Har man hørt om forsinkelser i rushtrafikk, eller forsinkelser andre steder i byen som forplanter seg videre på pendelruter? Bare spør oss som kjører daglig, vi vet alt om dette. Siste eksempel var jo kaoset da fiskerimessa AquaNor ble avviklet for en ukes tid siden. Vi begynner å bli rimelig lei av å høre fra teoretikere som sitter innstengt på sine kontorer med fire vegger tett inntil øra. Tror man at svartsalta vegbane kan opprettholdes til alle døgnets tider? Da må det tilføres ressurser i en helt annen skala enn det vi opplever nå. Det er mulig det tilføres nok penger, men det vil jeg se før jeg tror på eventyr. I mellomtiden må vi leve på ombygginger, nå skal vi holde på over Gløshaugen i to år. Før der har vi levd med utbygginger og vegarbeid i Ranheimsvegen, Harald Hårfagres gate på Lade og Dybdahlsvegen med fare for vognskader og tidvise forsinkelser og ergrelser både for sjåfører og publikum. Spørsmålet blir hvor langt inn i 2019 dette skal fortsette, for ikke å si inn i 2020.

Superbussen er ingen trussel.

Tillitsvalgt sjåfør i Fagforbundet takker samferdselsdirektøren i Sør-Trøndelag Fylkesskommune for svar i Trønderbladet datert 2.juni på sine spørsmål i forbindelse med Superbussen sin inntreden i kollektivtrafikken i Trondheim fra høsten i 2019. Der hevdes det at tilbudet i distriktene er skjermet om det skulle komme uventede merkostnader i byen. Det var godt å høre. Utgiftene for utbygging av holdeplasser er nå kommet ned på 400 mill. Det tyder på at edrueligheten i prosjekt superbuss er kommet ned på et nivå der vettuge folk oppholder seg. Det er ikke AtB sin fortjeneste, men politikere som begynner å våkne, og det er også bra. Men utfordringene er store, det viser feks fremdriftsplanen for prosjektet som allerede er et halvt år på etterskudd ifølge Terje Fiksdal som er prosjektleder i Statens Vegvesen. Så opprettholder samferdselsdirektøren sin påstand om at kapasiteten på superbussen fra Van Hool er 134 pass og den nåværende leddbuss til 94, og henviser til AtB sine beregninger om areal pr.ståplass for de to busstypene. Sorry, men dette svaret er for meg ikke godt nok. Man blander inn en ny beregningsmåte som for bussbransjen ikke brukes. AtB har et ønske om høyere komfort for passasjerene i bussene i Trondheim, derfor har de bestemt seg for å telle passasjerene på egen måte med maksimalt fire passasjerer per kvadratmeter, mens fabrikkene følger direktivet og teller seks til åtte passasjerer per kvadratmeter. Dermed snur AtB opp ned på listen over hvem som kan levere busser med best kapasitet. Vips får nåværende leddbusser plass til 94 pass og den nye superbussen plass til 134. Til orientering er oppgitt pass.antall på dagens leddbuss fra MAN på 147 pass og prøvebussen fra Van Hool på 152. Men AtB har valgt en kalkulator med det de kaller realistisk kapasitet. For en sjåfør med over 40 års fartstid begynner all denne argumenteringen fra AtB og fylkesskommunen å oppleves som et bestillingsverk. Vi kjører nåværende leddbusser i Trondheim by med en kapasitet på 147 pass og når bussen fylles kan ikke vi stenge dørene ved 94 pass fordi noen opplever at det er trangt og kjøre videre med masse folk stående igjen. Bussen blir smekkfull fordi folk vil være med og presser seg på, og den fylles langt mer enn 94 pass. Det er det som er realistisk kapasitet. Jeg observerer at sterke krefter i dette superbussprosjektet vil ha kostbare 24 meter lange superbusser som ligner en trikk, med 2 ledd som koster over dobbelt så mye som dagens leddbusser på 21 meter, men med en kapasitet på bare 5 plasser mer. Lykke til med kjøpet. For min del avslutter jeg argumenteringen og gir herved opp.

Hvor er ruteheftet?

Kommer ikke ruteheftet tilbake?

Da sommeren kom i år, kom ruteheftet bort. Jeg har siden savnet det sårt, siden det var å lettvint å bruke. Lettvint å slå opp i, og lettvint å finne frem i, både for meg selv og for publikum. Og ikke minst lettvint å stikke i lomma.

Så fikk vi et hefte i A4-format. Jakken min har ikke lommer til dette uhyret av et rutehefte. Det går nesten ikke i sekken min, for der har jeg veska mi, og vanligvis en termos og matpakke. Det er kort og godt ikke plass til mer.

Så var det publikum da. Så lettvint det var med et lite oversiktlig hefte. En gang i verden prøvde Team Trafikk seg med at de betalte for heftet, det gikk bra det og. Den løsningen kunne AtB valgt i 2010 da det første anbudet dro i gang. Det gjorde de ikke, og har tapt penger i bøttevis.

Etterhvert har panikken grepet om seg, kostnader har fløyet i været, og det letes med lys og lykte etter innsparinger. I stedet for å ikke trykke hefte, kunne de valgt en betalingsløsning. Det gjorde de ikke.

Hvis publikum ringer og bestiller en rute for akkurat deres behov, hva får man da? Jo, et A4-ark med et oppsett som mange har problemer med, også vi som er dreven i gamet har også problemer med å lese noe ut av dette arket på en rask og grei måte. Man må drive å finlese og studere dette oppsettet nøye for å få skikkelig has på det. Tungvint så et holder. AtB henviser til apper og hjemmesider. Skulle ikke være nødvendig for turister og gammelt folk å kjøpe seg en smarttelefon for å få opp slike opplysninger. Hva med takbuen i vognene, kunne også vært brukt til konkrete ruteopplysninger, i stedet for å henvise til denne hjemmesida.

Nei, få inn et ordentlig rutehefte som kan deles ut. Ta 20 kroner pr stk. Folk betaler det, og tar vare på heftet. Oversiktlig og greit, bare å stikke i lomma. Få vekk denne gedigne A4-greia, og det nå!

Siste blogg om buss og anbud spesielt

Min blogg om kollektivtrafikken i Trondheim.

Jeg er oppgitt. Anbud er kommet for å bli, uansett kostnader eller organisering, og all kunnskapen som andre sitter inne med etter årelangt arbeid innen bytrafikk blir ikke brukt, eller fulgt opp.

Et godt eksempel er det siste anbudet, der AtB splittet opp distriktkjøringa for rute og skolekjøringa i to ulike pakker. På tross av alle advarsler! Etter den solide kritikken som har vært fra fylkespolitikerne den siste tida for vi tro det blir siste gangen de gjør den feilen. Storparten av underskuddet som ble avdekket ligger nok der, men å få svar på hva dette anbudsforsøket har kostet totalt siden 2010 sammenlignet med en kvalitetskontrakt med Nettbuss er det nok ingen som får vite.

Et annet eksempel er den tregheten som sitter i et sånt system som bestiller/utførermodellen er. All den kompetansen som sjåfører, planleggere og verneombud sitter med i de ulike selskaper blir ikke utnyttet fullt ut. Det kommer inn folk i prosessen som skal på død og liv tenke nytt, de skal omdefinere og omgruppere, det skal bli så mye bedre bare man tenker nytt. Bedre arbeidsforhold for de ansatte har man ikke oppnådd slik jeg erfarer det. Kunder blir også skadelidende, vi kan dra fram ansvaret for hittegods som er spredd rundt på flere selskap som et eksempel. Kommunikasjon mellom de ulike selskaper for overganger er et annet.

Prinsenkrysset og omliggende gater er også et godt eksempel på treghet. Nå er det tatt noen grep som reduserer trafikken igjennom Dronningensgata etter intens påtrykk fra verneombud og andre etater i vår, men å få opp en høyst nødvendig oppmerking og skilting rundt Prinsenkrysset og oppsett av ledegjerder har vist seg å være en uoverstigelig barriere virker det som.

Regninga for anbudsforsøket kom på bordet etter hvert. 125 millioner over budsjett er et tall. Her skal det ryddes opp hevdes det med stor innlevelse og bestyrtelse. Det skal taes grep. Ansvaret plasseres til ledelsen i AtB blant annet, men ikke et ord om generalforsamlingen som etter mitt forstand også må sitte med et ansvar for at ikke tallene går over styr. Hvem jeg snakker om? Fylkesordfører Tore O. Sandvik. Mannen med hastverk. Arbeiderpartiets mann som ikke kunne vente, og som kun fikk en tanke i hodet: Konkurranse for alle pengene.

En drøss av gassbusser ble resultatet av fylkets satsing på kollektivtrafikken i byen. Bra for miljøet det, men et paradoks at all gassen fraktes pr.tankbil med dieselmoter inn til anleggene. Dessuten skulle den virkelige klimasatsningen bestå av biogass fra eget avfall og dermed bli klimanøytralt. Den løsningen er langt unna pr.i dag.

Nå i sommer skal jeg ta ut pensjon, og trappe ned min arbeidsdag bak rattet. Andre fritidssysler vil få mer plass, barnebarn, uteområdet rundt hus og hage blant annet. Mer tid til konas ve og vel, det har hun fortjent. Turnusarbeid med kjøring tredjehver helg i mange år har hun slitt med, og det er det mange parforhold som sliter med. Er det bryllup, konfirmasjon, barnedåp eller en familiesammenkomst som er på gang kan du ta gift på at det klaffer akkurat med ei arbeidshelg. Det skal bli deilig og slippe skuldrene litt ned.

Det er ikke dermed sagt at jeg kobler ut hjernen og stenger av engasjementet. Min blogg kommer ut med ujevne mellomrom, alt etter samfunnsagendaen. Men kollektivtrafikk blir min greie, etter så mange år bak rattet i en buss.

Så tusen takk til mine lesere så langt. Litt usikker på hvor mange det er, men har fått tilbakemeldinger fra en del. Det er jeg veldig takknemlig for. Stay tuned!

Sentrumsterminal

Prinsenkrysset sentrumsterminal.

Det ble holdt en gjennomgang av sikkerhet og utforming av Prinsenkrysset  i januar måned i år, av verneombud fra de ulike kollektivselskapene som har vunnet anbud i denne byen, sammen med representanter fra politi, Statens Vegvesen, byplankontoret, fylkeskommunen samt AtB.

Dette krysset ble jo friskmeldt fra dag to etter åpninga fra Midtnorges frie stemme, Adressa. Dette en uke før den ordinære biltrafikken ble sluppet inn i krysset, og før kollektivtrafikken hadde satt seg. Det sier litt om denne avisa sin seriøsitet.

Gruppen kom frem til en rekke nødvendige tiltak, der en del av dem ble nevnt som strakstiltak, slik som skilting, oppmerking i vegbane og oppgradering av belysning, samt ledegjerder for publikum som ville sikret en mer sikker avvikling. Foreløpig frist for tiltak ble satt til 8.februar.

Frem til sist uke har det ikke skjedd en dritt. Ei lyspære har visstnok blitt skiftet i en stolpe i Dronningens gate de aller siste dager, ellers ikke et eneste tiltak.

Utrolig. Det vitner om en arroganse som man ikke kunne forvente i 2014 der trafikksikkerhet og brukerstyring står i fokus i mange sammenhenger. Dødstallene i trafikken fikk seg en markert økning det siste året, og alle sikkerhetstiltak burde interessere de ulike aktørene, både på landveien og i by.

Dette minner meg om en aksjon som en del verneombud i daværende Team Trafikk organiserte i Sivert Thonstads veg i 2009 som riktig nok ikke var myntet så mye på trafikksikkerhet, men mer på skader og forsinkelser. Et prosjekt som inneholdt en rekke tiltak som skulle sikre en bedre flyt igjennom denne miljøgata der skader på busser var fremtredende. Delvis stor trafikk begge veier i rushtidsperioder av flere linjer som skulle tre seg igjennom denne gata sammen med andre store SUV og varebiler uten restriksjoner.  Stor utfordring om vinteren der snøen ikke ble brøytet godt nok ut slik at store issvuller og harde snøkanter rev opp karosseriplater og sinket kollektivtrafikken betydelig i rush fordi man måtte vente på hverandre for å passere.

Denne gruppen av verneombud kom frem til mange tiltak for både flere møteplasser, rydding av trær for bedre sikt, og utforming av hinder i gata, bla et forslag til en bom i en ende av gata. Et stort møte ble organisert med representanter fra politi, vegvesen og kommunen for å se på løsninger.

Det skjedde ikke en dritt. Ikke en kantstein ble flyttet, ikke et tre ble rørt, ikke et skilt ble endret. Ingen verdens ting.  Dette på tross av at et lignende prosjekt ble kjørt på Byneset samme år, der resultatet ble en betydelig oppgradering av holdeplasser, og endringer i skilting i løpet av de neste to årene.

Det er noen ganger en virkelig lurer på hvem eller hva som styrer dette samfunnet. De som befinner seg på gølvet er i hvert fall ikke med på styringa.

Et begivenhetsrikt år.

Siste bloggen i år.

Tiden går, og vi blir eldre med forhåpentlig mer vett og forstand. Vi blir mer reflektert og ser ting mer i sammenheng, det heter vel livserfaring på godt norsk.

Arbeidsplassen vår er en av de ting som oppdrar oss og gjør oss til gagns mennesker, vi tilbringer jo en tredjedel av livet vårt på arbeid. Kolleger på alle nivå er med og legger farger på hverdagen vår, alle med hver sin pensel. Noen med mørke farger, men de aller fleste med lyse og klare farger, og gjør livet vårt til noe spesielt.

Mitt liv ble en salig blanding av en oppvekst på et lite småbruk med ku, hest og gris, via et par års skogsarbeid på en nabogård der mitt førerkort ble finansiert, til anleggsarbeid og lager, til jeg kom inn i Trondheim Trafikkselskap i 1975.

Mye vann er rent i havet siden den gang, ei utvikling i kollektivtrafikk og bussmateriell som er eventyrlig.

Alt dette vannet som rant i havet holder noen på å helle ut igjen, som ei bøtte med oppvaskvann. All arbeidserfaring, kunnskap og viten om hvordan ting fungerer i praksis blir delvis skuslet bort i omorganiseringer, anbudsutlysninger, teoretikere som farer rundt med kart foran nesa som blokkerer utsikten til terrenget, og en haug med blåruss med sine økonomiske teorier som bare må prøves ut i fullskala.

Det skal spares penger. Masse penger. Nå leser vi om hvor dyr kollektivtrafikken er blitt, billettprisen skal gå opp på nyåret, og nye tiltak lanseres for å spare. Det blir vel distriktet som må svi, å ta bort avganger på pendelrutene i byen virker dødfødt der bussene går smekk full fra før.  Å spare seg til fant var et godt gammelt uttrykk folk brukte basert på gammel livserfaring, får håpe AtB kommer opp med gode løsninger for de reisende så ulempene blir minst mulig.

Å betrakte anbudsoppstart fra 2010 og frem til nå har vært en selsom opplevelse. En salig sammenblanding av politikere med store vyer og andre aktører som lanserer det ene tiltaket etter det andre.

Den siste høsten har vi fått regninga delvis på bordet. Det ymtes om 50 millioner minus mot budsjett, fylkesrådmannen snakket endog om 100 millioner tidligere i høst. Sjåfører som jobber tre-fire timer for full årslønn, sprengfulle avganger der det absolutt skulle vært satt inn flere busser, tomme busser som kjører i øst og vest fordi skole og rutekjøring ble delt i siste anbudet, og en spak fylkesordfører som på NRK-midtnytt en kveld like før jul sto frem og sa at noe gikk feil i anbudet, men fremholdt at sjåførenes ve og vel var han virkelig opptatt av, det var viktig for rekrutteringa. For noen uker siden etterlyste jeg i Adressa en oversikt over innsparingene etter anbudsoppstart og frem til nå. Vært fint å vite for skattebetalerne synes jeg, det er jo oss som finansierer dette forsøket. Intet svar foreløpig fra fylkesrådmannen eller andre i fylkesadministrasjonen som følte seg kallet til å lansere de gode tallene.

La det være sagt: Det har skjedd mye bra i kollektivtrafikken i byen vår den siste tiden. Egne kollektivfelt er ett tiltak. Automatisk annonseringsanlegg et annet. Mye nytt materiell et tredje. Lave priser et fjerde. Det vises jo i den kraftige økningen i antall reisende, både i byen og til dels i distriktet.

Vet dere hva jeg virkelig ønsket meg i julegave? Jo, at den nye direktøren i AtB ringte meg og sa at akkurat nå setter vi sammen en arbeidsgruppe sammen med mange andre etater for å løse en del trafikkproblemene i midtbyen. I tillegg til våre egne folk må vi få inn mer kunnskap utenfra. Vi må få bussene smidig igjennom byen med minst mulig problemer og vognskader, og slik at folk kommer seg fra A til B på en mest mulig smart måte. I tillegg må vi tenke sikkerhet, ikke bare for busser og de reisende, men også for våre fotgjengere og syklister. Kan du tenke deg å være med på laget, eller kjenner du noen som sitter på tiårsvis erfaring og kunnskap fra trafikken i byen? Gjett om jeg vet av noen dyktige folk.

Juleønsket er sendt til julenissen på Nordpolen med et håp om at ønsket oppfylles i alle fall innen neste jul. Helst før.

Med ønske om et godt kollektivt nytt år!