Å kutte ut holdeplasser
får ikke mer folk på bussen.
I
det nye anbudet etter 3.august ble det kuttet eller flyttet en del
holdeplasser som folk brukte, og som i Atb sine øyne måtte
nedlegges eller slåes sammen for å øke snitthastigheten på
kollektivtrafikken i byen vår. Det var sikkert betimelig å se på
holdeplass-strukturen, men å legge ned annenhver holdeplass i
Kattem-området, eller å kutte ut holdeplassen Johannes Minsaas vei
i gamle Ranheimsveien slik at avstanden mellom to holdeplasser ble
800 meter synes jeg ikke er innafor. For å få til gode
kollektivløsninger krever det innsats og påvirkning fra flere
aktører, bevilgende myndigheter, operatører inklusive sjåfører og
ikke minst publikum selv som skal bruke buss eller bane for å komme
seg til jobb eller fritidsaktiviteter. De skal kunne komme seg til en
holdeplass i rimelig avstand, men også komme seg nogenlunde raskt og
trygt frem. Et samspill der altså, med flere hensyn å ta. Så kan
man lure på om det har vært meningsmålinger eller
kundeundersøkelser som har dannet grunnlaget for å legge ned
sentrale holdeplasser som jeg vet av erfaring har inneholdt mye folk
ihvertfall i rushtid. En masse folk i Trondheim har fått en mer
eller mindre folenget gåavstand til nærmeste holdeplass, men om
disse er enige i disse endringene eller fått kommet med innspill er
mer uklart. Det går godt an å få opp snittfarten i et ruteopplegg,
kutter vi ut alle holdeplasser og peiser på rekker vi mange turer i
løpet av en dag. Men i mitt enfold trodde jeg at meningen med en
buss eller en bane var at så mange som mulig kunne benytte seg av
den. Det forbauser meg at det ikke er kommet mer reaksjoner i
massemedia om nedlagte holdeplasser enn det er. Enten tar folk i bruk
bil igjen, sitter på med noen, eller ganske enkelt bare gitt opp
fordi klagene deres blir avvist som syting eller stappa så langt ned
i skuffen som det er praktisk mulig å få til. Det er synd, for skal
vi nå dette berømte klimamålet som det stadig skrives om må vi
gjøre det attraktivt for folk å bruke kollektive løsninger. Alle
kan ikke gå eller sykle til alt de skal være med på, de er nødt
til å bruke noe på hjul eller skinner. Så lag tilbudet slik at den
løsningen blir enklest mulig for alle. Ikke bare ungdommer og
100-meterløpere, men også alle de andre kundegruppene som også har
krav på å komme seg rundt.