søndag 25. september 2011

Kunnskap


Overføring av kunnskap.
Da jeg var liten gutt, og det er meeeget lenge siden, var jeg med min far på arbeid, sent og tidlig. Lite gårdsbruk, traktor og hest, og med melkproduksjon. Noe av min fars kunnskap ble også meg til del.
Ikke nok med overføring av gammel kunnskap og viten, men også gode historier, fortellinger om slekt og naboer, og ikke minst holdninger til hvordan ting kan gjøres. Men mitt ungdommelige syn på arbeidsprosesser kunne gjøre min far både betenkt, men også nysgjerrig. Han innså at også han kunne gjøre enkelte ting annerledes.
Litt av poenget er at arbeidet adler mannen.
Det er noe i arbeidslivet som er gått tapt på veien framover de siste ti-årene. Gamle gode arbeidsmetoder og løsninger som viste seg å fungere. Ikke dermed sagt at nye måter å gjøre ting på ikke er gangbart, men det å ta vare på gamle ideer og sette disse i sammenheng med nye kan være verdifullt.
En måned har gått i et nytt anbud, der resten av produksjonen på kollektivtrafikk ble satt ut til nye operatører. Det har vist seg og ikke gå uproblematisk. Det var heller ikke uventet selvfølgelig. Men det er noe med kunnskap som ikke blir med videre, kunnskap om kjøretider til og fra garasjering, erfaring med sammenkobling av ulike turer, kunnskap om tider på døgnet der kjøretider må justeres opp grunnet køer på visse steder, osv.
Dette er verdifull kunnskap som ikke blir benyttet, kruttet må finnes opp på nytt så å si.
Det er anbudssystemet som gjør dette, nye selskaper kommer inn med tilbud på kjøring uten å inneha den solide kunnskapen som eksisterende selskap har. Et eksempel på dette er at tilbyderne bruker kart fra Gule sider for å beregne avstander og kjøretider til-fra garasjering. Dette må bli feil da lokale trafikkforhold, rushtid og veiens beskaffenhet ikke kommer frem i en slik beregning.
Den totale kunnskapen som tapende selskap innehar blir ikke overført fordi det skal jo være konkurranse må vite! Hemmelige greier, konkurransevridning, osv. Anbud og pris, det er det hele greia handler om. Billigst mulig. Når fylkeskommunen som skal styre denne prosessen heller ikke makter å videreføre alle momenter som er viktig å få med seg må det bli kluss i oppstarten.
Som sagt, den siste måneden har avslørt at kunnskap om hvor rutene går og hvor lang tid det faktisk tar å kjøre dem mangler delvis. Det flyter masse informasjon i miljøet her om turer som går i hytt og gevær, og om stadig press på kjøretider, sjåfører kommer ikke frem i tide til neste tur, eller at de ikke kommer seg ut av bussen til toalettbesøk eller for å trekke litt luft. Hvis en leser AtB sin Facebookside ser man en god del kommentarer fra publikum på ukjente sjåfører som trenger veiledning om hvor de skal kjøre, til turer som aldri går, og forslag til endringer tilbake til slik det faktisk fungerte. Linje 19 er det mange kommentarer på, og jeg som mangeårig sjåfør på denne ruta må virkelig klype meg i armen og prøve å fatte hvorfor denne trase-endringen kom. Denne linja var ikke ment å sette hastighetsrekord opp og ned fra Sandmoen til byen! Denne ruta har fungert mer som en servicerute, der den løste et meget stort behov for transport langs aksen Byåsen, Flatåsen, Kolstad, Kattem og Heimdal sentrum over til City Syd og de store forretningene fram til Sandmoen. Bussen kunne fylles og tømmes tre ganger på en tur fra sentrum til Sandmoen! Skole-elever for eksempel hadde stor nytte av denne ruta. For ikke å snakke om tilbudet til Kattem og Heimdal som ville over til City Syd. Nå skal det bli nye veiforbindelser i området, med rundkjøring ved Vestre Rosten etter som jeg har hørt, og det er jo flotte greier det, men man behøvde da ikke legge ned et rutetilbud lenge før veier og nytt ruteopplegg opprettes!
Som jeg sa innledningsvis, det er noe med gammel kunnskap. Det kan være greit å ha med seg på veien. Ingen av de nye selskapene har vært synderlig opptatt av å snappe opp gammel kunnskap fra oss som virkelig har kjørt i denne byen i mange år. Resultatet ser vi nå. Begge selskaper har innsett at det må noen endringer til, og det allerede i oktober ryktes det. Det er virkelig å håpe at de tar det arbeidet på alvor og gjør det grundig, ellers kan det bli hardt å få trukket til seg det nødvendige antall sjåfører.

søndag 4. september 2011

Tidsbruk til ekspedering.


Tid til stans i sentrum.
I herværende dagsavis, denne Adresseavisen som betegner seg som «Midt-Norges frie stemme» sto det i en artikkel om kollektivtrafikken nylig at ståtid for bussen på sentrumsholdeplassene skal ned til 15 sekunder.
Vi som daglig sitter bak rattet i Trondheims gater og prøver å få folk ut og inn snarest mulig, samtidig som vi skal forholde oss til veksling, store sedler i fleng, samt femmere og kronestykker på vekslebrettet i store hauger, høres kravet om maks ståtid på 15 sekunder like dumt som mye anna som kommer fram i kollektivdebatten.
Det som er litt unikt med kollektivtrafikk er at vi skal ha med oss folk som skal til ulike destinasjoner igjennom hverdag og fest. Det er faktisk en del av jobben.
Folk er som kjent folk. Det er mange utgaver av dem. Noen springer på og av bussen som hjorter, mens andre må bruke mer tid. Noen har med seg barnevogn, noen drar med seg pakker og anna reisegods da de skal videre med tog eller flybuss. Noen har med rullatorer og har sitt svare strev med å buksere disse inn og ut. Hjula slår seg på tvers og kommer ned mellom bussen og fortauskanten, og der blir de stående og krever innsats fra en tililende sjåfør eller en barmhjertig samaritan blant passasjerene.
Noen er i overstadig festhumør, og drar frem sedler i store mengder, mens andre er opptatt av denne samfunnets svøpe som heter mobiltelefon, og er ikke helt med på notene før sjåføren kremter diskret og forlanger betaling i stedet for å høre på intern debatt om barnefordelingssaker, venninneprat eller hvor man skal treffes på byen.
AtB har nå funnet løsningen. Alle skal få gå inn bak. Det skal visst settes opp noen betalingsautomater nede i sentrum i tillegg.
Folk slutter ikke med å ta med rullatorer og barnevogner, eller slutter med vekslepenger om man får gå inn bak. Trafikken rundt bussen med andre biler, syklister og fotgjengere rundt bauer og kanter blir ikke borte om det kommer opp noen betalingsautomater i sentrum.
Om ikke det er nok, så er det planer om å åpne kollektivfeltene for større kjøretøy, så som varetransport og trailere. Høyrekreftene i lokalpolitikken snakker om 2+2 felt igjen, der det åpnes for privatbiler i kollektive felt der det taes med passasjerer.
Dette er momenter som gjør at farten igjennom kollektivfeltene blir betydelig redusert hvis de blir gjennomført. Tidsbruken er et av de viktigste virkemidlene i kollektivtransporten, i tillegg til pris og avgangshyppighet.
Og her fantaseres det om at vi skal komme ned på en ekspedisjonstid på 15 sekunder på holdeplassene?
De som tror på at dette er praktisk mulig, og da mener jeg praktisk, må komme seg ut av den tunge skodda og ta seg en tur i verste rushtida og se sjøl.