Et begivenhetsrikt år.

Siste bloggen i år.

Tiden går, og vi blir eldre med forhåpentlig mer vett og forstand. Vi blir mer reflektert og ser ting mer i sammenheng, det heter vel livserfaring på godt norsk.

Arbeidsplassen vår er en av de ting som oppdrar oss og gjør oss til gagns mennesker, vi tilbringer jo en tredjedel av livet vårt på arbeid. Kolleger på alle nivå er med og legger farger på hverdagen vår, alle med hver sin pensel. Noen med mørke farger, men de aller fleste med lyse og klare farger, og gjør livet vårt til noe spesielt.

Mitt liv ble en salig blanding av en oppvekst på et lite småbruk med ku, hest og gris, via et par års skogsarbeid på en nabogård der mitt førerkort ble finansiert, til anleggsarbeid og lager, til jeg kom inn i Trondheim Trafikkselskap i 1975.

Mye vann er rent i havet siden den gang, ei utvikling i kollektivtrafikk og bussmateriell som er eventyrlig.

Alt dette vannet som rant i havet holder noen på å helle ut igjen, som ei bøtte med oppvaskvann. All arbeidserfaring, kunnskap og viten om hvordan ting fungerer i praksis blir delvis skuslet bort i omorganiseringer, anbudsutlysninger, teoretikere som farer rundt med kart foran nesa som blokkerer utsikten til terrenget, og en haug med blåruss med sine økonomiske teorier som bare må prøves ut i fullskala.

Det skal spares penger. Masse penger. Nå leser vi om hvor dyr kollektivtrafikken er blitt, billettprisen skal gå opp på nyåret, og nye tiltak lanseres for å spare. Det blir vel distriktet som må svi, å ta bort avganger på pendelrutene i byen virker dødfødt der bussene går smekk full fra før.  Å spare seg til fant var et godt gammelt uttrykk folk brukte basert på gammel livserfaring, får håpe AtB kommer opp med gode løsninger for de reisende så ulempene blir minst mulig.

Å betrakte anbudsoppstart fra 2010 og frem til nå har vært en selsom opplevelse. En salig sammenblanding av politikere med store vyer og andre aktører som lanserer det ene tiltaket etter det andre.

Den siste høsten har vi fått regninga delvis på bordet. Det ymtes om 50 millioner minus mot budsjett, fylkesrådmannen snakket endog om 100 millioner tidligere i høst. Sjåfører som jobber tre-fire timer for full årslønn, sprengfulle avganger der det absolutt skulle vært satt inn flere busser, tomme busser som kjører i øst og vest fordi skole og rutekjøring ble delt i siste anbudet, og en spak fylkesordfører som på NRK-midtnytt en kveld like før jul sto frem og sa at noe gikk feil i anbudet, men fremholdt at sjåførenes ve og vel var han virkelig opptatt av, det var viktig for rekrutteringa. For noen uker siden etterlyste jeg i Adressa en oversikt over innsparingene etter anbudsoppstart og frem til nå. Vært fint å vite for skattebetalerne synes jeg, det er jo oss som finansierer dette forsøket. Intet svar foreløpig fra fylkesrådmannen eller andre i fylkesadministrasjonen som følte seg kallet til å lansere de gode tallene.

La det være sagt: Det har skjedd mye bra i kollektivtrafikken i byen vår den siste tiden. Egne kollektivfelt er ett tiltak. Automatisk annonseringsanlegg et annet. Mye nytt materiell et tredje. Lave priser et fjerde. Det vises jo i den kraftige økningen i antall reisende, både i byen og til dels i distriktet.

Vet dere hva jeg virkelig ønsket meg i julegave? Jo, at den nye direktøren i AtB ringte meg og sa at akkurat nå setter vi sammen en arbeidsgruppe sammen med mange andre etater for å løse en del trafikkproblemene i midtbyen. I tillegg til våre egne folk må vi få inn mer kunnskap utenfra. Vi må få bussene smidig igjennom byen med minst mulig problemer og vognskader, og slik at folk kommer seg fra A til B på en mest mulig smart måte. I tillegg må vi tenke sikkerhet, ikke bare for busser og de reisende, men også for våre fotgjengere og syklister. Kan du tenke deg å være med på laget, eller kjenner du noen som sitter på tiårsvis erfaring og kunnskap fra trafikken i byen? Gjett om jeg vet av noen dyktige folk.

Juleønsket er sendt til julenissen på Nordpolen med et håp om at ønsket oppfylles i alle fall innen neste jul. Helst før.

Med ønske om et godt kollektivt nytt år!

    

Riving og opp-pussing på Sorgenfri

Endringer på Sorgenfri.

Nå er det store arbeider på gang. Sorgenfri får seg en kraftig renovering, Moelven-brakka skal rives, og innafor dørene har det vært lurveleven lenge, med snekkere og malere for fulle mugger.

Det rives ut kontormøbler, flyttes vegger og males for hundretusener. Nå står det ikke på penger ser det ut som. Det flyttes litt på posteringer i de fylkeskommunale regnskaper og vips; her finnes midler til både ditt og datt. Hva anbudsgalskapen egentlig koster skattebetalerne er det ingen som går ut med, aller minst de som var mest anbudskåte i 2010.

For det var ikke måte på hva man sparte penger på disse anbudsrundene fikk vi høre. For ikke å snakke om tilskudd fra storbypakker og miljøpenger. For ikke å snakke om hvor fort de skulle frigjøre Sorgenfri-anlegget! Det var snakk om rævkjøring ut fra lokalitetene fortere enn svint. Vi skulle på Ranheim, basta!

Vi har jo sett hvor enkelt det ble. Tomta på Ranheim ligger fortsatt ut i det blå, ingen vet plassering og Sorgenfri var visst ikke så ille likevel?

Det er som vi har hevdet hele tiden, plasseringen av Sorgenfri er ideell for inn og utkjøring. Men her skulle det kjøres anbud, uansett hva det kostet av tid og penger. Det første anbudsåret 2010 måtte vi kjøre gassbusser opp og ned fra Sorgenfri til Sandmoen hele natta, da var det ikke snakk om mer utslipp heller bruk av mannskap og andre ressurser.

Nå skal Trønderbilene ned til Sorgenfri med masse vogner og mannskap fra denne høsten. Nytt gasspåfyllingsanlegg skal bygges, selvfølgelig forsinket med flere måneder. Da kunne ikke lokalene stå uten oppussing, selv om de har klart seg ett år til uten de helt store problemene. Men tids-aspektet er viktig her. Politikerne via AtB ser et behov for Sorgenfri-anlegget i mange år ennå.

Det står i grell kontrast til det de hevdet i 2010.

Vi ønsker mannskapet fra Trønderbilene velkommen nedover. Nå blir det mer liv i lokalene enn på lenge, og det ser vi frem til! Trangt blir det, men pyttsann!

AtB sitt rutehefte for sommeren.

God informasjon.

Nå skal jeg skrive noe positivt om AtB. Nå ser jeg for meg at allerede så langt inn i bloggen skvetter folk opp av kontorstolene i Kongens gate og løper sporenstreks til flaggstanga. Store jubelscener utover dagen med bløtkake og høglytt allsang påregnes.

Men det var informasjon det gjaldt.  I dette tilfelle rutehefte og AtB sin nye hjemmeside som etter hvert har kommet opp. Sommerens rutehefte ble skikkelig bra etter min mening, fordi den bla har et fint oppdatert kart over omkjøringa i sentrum ved Prinsenkrysset-Kongensgata. Ellers er informasjonen til publikum oversiktlig og lettfattelig i heftet. Masse god info om stenging av holdeplasser og annet viktig stoff på hjemmesida er også kommet opp. Kjempeflott! Nå begynner det å ligne noe!

Så kommer rosinen i pølsa, noe som jeg har sett frem til lenge: SISST kommer med endringer fortløpende! Ny holdeplass Strindheim skole for eksempel kom opp samtidig med at traseen ble endret og holdeplassen tatt i bruk! Samme med Bergheim. Eller Sandgata på linje 5. Det er slik det skal være, fortløpende oppdatering slik at annonseringstjenesten henger sammen med endringer i trase og holdeplasser. Annonseringen er en skikkelig opptur for både passasjerer og ikke minst sjåfører, nå kan vi konsentrere oss om kjøringa og holde fokus på sikkerhet i forhold til passasjerer og annen trafikk. Jeg opplever at behandlingen av passasjerer er blitt en mer viktig del enn før, grunnet tilgjengelighet til offentlig kollektiv trafikk for svake grupper. Det er også økt fokus på hvilke krav folk har til service og derav krav til hvordan sjåførene håndterer dette.

Med det tidspresset som følger med anbudsregimet blir det en større utfordring å få nok tid til kundebehandling, service og sikker og behagelig kjøring, så dette håper jeg kan få økt fokus i framtidige anbudsutlysinger.

Derfor er det en god hjelp i et godt rutehefte og annet verktøy som kan brukes slik at vi får frigjort tid til det vi skal gjøre: Få fornøyde passasjerer fram på en god og trygg måte dit de skal!