Siste blogg om buss og anbud spesielt

Min blogg om kollektivtrafikken i Trondheim.

Jeg er oppgitt. Anbud er kommet for å bli, uansett kostnader eller organisering, og all kunnskapen som andre sitter inne med etter årelangt arbeid innen bytrafikk blir ikke brukt, eller fulgt opp.

Et godt eksempel er det siste anbudet, der AtB splittet opp distriktkjøringa for rute og skolekjøringa i to ulike pakker. På tross av alle advarsler! Etter den solide kritikken som har vært fra fylkespolitikerne den siste tida for vi tro det blir siste gangen de gjør den feilen. Storparten av underskuddet som ble avdekket ligger nok der, men å få svar på hva dette anbudsforsøket har kostet totalt siden 2010 sammenlignet med en kvalitetskontrakt med Nettbuss er det nok ingen som får vite.

Et annet eksempel er den tregheten som sitter i et sånt system som bestiller/utførermodellen er. All den kompetansen som sjåfører, planleggere og verneombud sitter med i de ulike selskaper blir ikke utnyttet fullt ut. Det kommer inn folk i prosessen som skal på død og liv tenke nytt, de skal omdefinere og omgruppere, det skal bli så mye bedre bare man tenker nytt. Bedre arbeidsforhold for de ansatte har man ikke oppnådd slik jeg erfarer det. Kunder blir også skadelidende, vi kan dra fram ansvaret for hittegods som er spredd rundt på flere selskap som et eksempel. Kommunikasjon mellom de ulike selskaper for overganger er et annet.

Prinsenkrysset og omliggende gater er også et godt eksempel på treghet. Nå er det tatt noen grep som reduserer trafikken igjennom Dronningensgata etter intens påtrykk fra verneombud og andre etater i vår, men å få opp en høyst nødvendig oppmerking og skilting rundt Prinsenkrysset og oppsett av ledegjerder har vist seg å være en uoverstigelig barriere virker det som.

Regninga for anbudsforsøket kom på bordet etter hvert. 125 millioner over budsjett er et tall. Her skal det ryddes opp hevdes det med stor innlevelse og bestyrtelse. Det skal taes grep. Ansvaret plasseres til ledelsen i AtB blant annet, men ikke et ord om generalforsamlingen som etter mitt forstand også må sitte med et ansvar for at ikke tallene går over styr. Hvem jeg snakker om? Fylkesordfører Tore O. Sandvik. Mannen med hastverk. Arbeiderpartiets mann som ikke kunne vente, og som kun fikk en tanke i hodet: Konkurranse for alle pengene.

En drøss av gassbusser ble resultatet av fylkets satsing på kollektivtrafikken i byen. Bra for miljøet det, men et paradoks at all gassen fraktes pr.tankbil med dieselmoter inn til anleggene. Dessuten skulle den virkelige klimasatsningen bestå av biogass fra eget avfall og dermed bli klimanøytralt. Den løsningen er langt unna pr.i dag.

Nå i sommer skal jeg ta ut pensjon, og trappe ned min arbeidsdag bak rattet. Andre fritidssysler vil få mer plass, barnebarn, uteområdet rundt hus og hage blant annet. Mer tid til konas ve og vel, det har hun fortjent. Turnusarbeid med kjøring tredjehver helg i mange år har hun slitt med, og det er det mange parforhold som sliter med. Er det bryllup, konfirmasjon, barnedåp eller en familiesammenkomst som er på gang kan du ta gift på at det klaffer akkurat med ei arbeidshelg. Det skal bli deilig og slippe skuldrene litt ned.

Det er ikke dermed sagt at jeg kobler ut hjernen og stenger av engasjementet. Min blogg kommer ut med ujevne mellomrom, alt etter samfunnsagendaen. Men kollektivtrafikk blir min greie, etter så mange år bak rattet i en buss.

Så tusen takk til mine lesere så langt. Litt usikker på hvor mange det er, men har fått tilbakemeldinger fra en del. Det er jeg veldig takknemlig for. Stay tuned!