Busstrase for Metrobuss.

I et innlegg i Adressa 18.august blir problemstillinga i S.Thonstads veg belyst. Rådmannen har bestemt at metrobussen ikke skal gå om Bjørndalen, men dundre igjennom Sivert Thonstads veg med 200 busser i døgnet fra kl.0530 på morran til langt over midnatt. Blir jo knall for de 70 familiene det berører, en del av de husene ligger jo helt inntil vegen. Så følger en del presentasjon av kostnadstall som skal rettferdiggjøre dette valget. Men så går man inn på utbyggingsplaner og utbyggingstakt for traseen, og det er da vi ser hvor langt fra virkeligheten man befinner seg. Traseen skal bygges i to faser, der vegbredde først utvides til 6 meter, så skal det pinadø bygges en omgang til og utvides til 6,5 meter. I mellomtiden skal vi herje etter denne vegen som vil få en smalere veibane enn det Statens Vegvesen anbefaler. Men den vurderes som bred nok i en midlertidig periode, men problematisk om vinteren! Tenk det. Akkurat som om vi ikke vet hvor problematisk denne vegstrekningen er. Så hevdes det at det vil være fare for at speilene vil knuses ved passering, og at metrobussene er helt avhengig av svart asfalt på denne strekningen. Harald Storrønning i Atb har da funnet ut at snø og is langs kanten fører til at sjåføren legger seg for nærme midten av vegbanen! Han kommer også med et løsningsforslag om at trafikkleder kan gjøre det mulig å regulere trafikken! For en sjåfør med over 40 års fartstid på denne strekningen er all denne argumenteringen utrolig. Det er bare en utvei, og det er å bygge ut vegen til 6,5 meter med en gang. Hvorfor tror man sjåføren vil legge seg inn mot midten av vegbanen når is og snø hoper seg opp i vegkanten? Har man hørt om karosseriplater på sidene av bussen? Har man opplevd hvor heftig snøskurer kan være i Heimdalsområdet? Har man hørt om forsinkelser i rushtrafikk, eller forsinkelser andre steder i byen som forplanter seg videre på pendelruter? Bare spør oss som kjører daglig, vi vet alt om dette. Siste eksempel var jo kaoset da fiskerimessa AquaNor ble avviklet for en ukes tid siden. Vi begynner å bli rimelig lei av å høre fra teoretikere som sitter innstengt på sine kontorer med fire vegger tett inntil øra. Tror man at svartsalta vegbane kan opprettholdes til alle døgnets tider? Da må det tilføres ressurser i en helt annen skala enn det vi opplever nå. Det er mulig det tilføres nok penger, men det vil jeg se før jeg tror på eventyr. I mellomtiden må vi leve på ombygginger, nå skal vi holde på over Gløshaugen i to år. Før der har vi levd med utbygginger og vegarbeid i Ranheimsvegen, Harald Hårfagres gate på Lade og Dybdahlsvegen med fare for vognskader og tidvise forsinkelser og ergrelser både for sjåfører og publikum. Spørsmålet blir hvor langt inn i 2019 dette skal fortsette, for ikke å si inn i 2020.