Mye ny teknologi i bussbransjen.

I min 50-årige karriere har det vært en utrolig utvikling i vognmateriell, fra gamle gearvogner opp til hel-elektriske busser fra Kina som suser stille rundt i byens gater.

Fra min start i 1975 fikk vi ikke kjøre Scania automat med motoren bak på veier som Jonsvannet og Skistua da akseltrykket bak gikk over 6 tonn. Da var det gearvogner med motor foran som var gangbart. Etterhvert ble det en oppgradering av veier, og nå må veiene tåle akseltrykk og totalvekter i en helt annen målestokk. Metro på nesten 22 meter har en tomvekt på litt over 25 tonn fordelt på fire aksler, og det vises på enkelte holdeplasser der det er dype spor i asfalten etter belastningen over tid. En leddbuss i hel-elektrisk versjon på over 18 meter fra Yoytong er heller ingen lettvekter med sine 22150 kg dødvekt. Dette skaper helt klart en utfordring på våre veier innad i byen. Det skal bli spennende å se hvor langt batteriteknologien utvikler seg, med faststoff og lettere versjoner som utvilsomt vil komme på markedet. For ikke å snakke om lademuligheter og utbygging av stasjoneringssteder der disse kan parkeres og lades. Som heltids pensjonist er jeg ute av kappløpet om anbudskontrakter og ny teknologi, og slipper opplæring på alt det nye som kommer. Det er en tid for alt, og det er sikkert helt greit at nye folk går inn med sin entusiasme og pågangsmot, og vil transportere folk i byen vår i årene framover. Jeg ønsker alle masse lykke til med jobben! Likevel er det med et visst vemod jeg sitter på sidelinja og må se på at utviklingen går framover. Tiden gikk fra meg gitt. Åra går, og en sitter igjen med minner om det som var. Men for all del: Masse gode minner!

Tusen takk for at jeg fikk være med på kalaset ei stund!