Første leddvogna i rute i Trondheim.

Scania leddvogn ble satt inn i rute 5-17 i 1981-82 så vidt jeg husker. Første leveranse av leddvogn var 2.juli 1981. Mulig den kom i trafikk allerede på høsten 1981. Det ble avtalt med arbeidstakerorganisasjoner om et leddvogntillegg på timelønna. Lang vogn, flere passasjerer, mer ekspedering og større ansvar mente man. Tillegget kom bort etter ei tid. Men denne ruta, som strakte seg fra Buenget, nedover Byåsvegen og Ila, via Dronningensgata via Torvet opp Elgeseter, om Lerkendal og Nardo opp til Blakli på Risvollan ble ei folkerik rute. Tidvis utrolig mye folk på enkelte avganger i rushen, men også godt belegg på kveldstid, ihvertfall på fredagskveld og i helger. Tidvis sto det stappa helt opp i frontruta, men folk og sjåfører ble visst vant til det, og det gikk nå bra stort sett. I ruteheftet som jeg sitter med fra 1984 ble linja forandret til linje 5 begge veier, men samme trase. På Risvollansiden var det A-turer som gikk om Steindalsveien på hverdager. På kveldstid og på søndager kjørte ruta om Othilienborg, såkalte C-turer.

Mange minner om denne ruta, den ble jo også prøvd ut som en pilot-rute, der sjåfører søkte på denne kjøringa, med egen team-leder og greier, gikk vel litt utenom vanlige søkeprosedyrer og regler for ansiennitet slik jeg husker det. Men det er lov til å kommentere, korrigere eller komme med tilleggsopplysninger! Tidvis var det utrolige lange køer opp mot Nardo, der Omkjøringsveien skulle krysses. Etterhvert fikk vi kollektivtrase fra Lerkendal og oppover, noe som hjalp utrolig mye. I morgenrushet nedover mot byen var det også heftig å komme seg over en meget trafikkert Omkjøringsvei. Jeg har et minne en mandagsmorgen med denne ruta, ved Sagasenteret på Nardo på tur nedover. En gutt i skolealder, rundt 10-11 år kom gråtende inn og satte seg på pilotsetet ved fordøra. Jeg husker jeg ble så lei meg. Sånn i 8-tida på morgen så kan du ikke bare stoppe en ganske full buss, sette på håndbrekket og ta med gutten ut, og bare gi litt trøst og en klem, eller bare ta ham inntil seg et øyeblikk. Det skal ikke så mye til bestandig, og årsaken? Hvem vet. Krangel med mor eller far, eller søsken. Mobbing på skolen kanskje, og ikke noe særlig lyst til å møte i skolegården. Eller et foreldrepar i skilsmisse, uro i heimen og dårlig stemning før gutten tørna ut av døra. Som sagt, hvem vet? Jeg hadde vondt av ham. Gikk av bussen ved Nidarosdomen, skulle kanskje til skolen på Kalvskinnet. Vi møter mange skjebner igjennom en arbeidsdag, det er ikke så mange som tenker over det. Alle som er med bussen har sin egen livshistorie. Det er mennesker vi transporterer, ikke postpakker. Da jeg startet min karriere i 1975 fikk vi møte trafikksjefen Erling Vikan. Hans ord var: Husk det er mennesker dere transporterer. Glemmer det aldri.