Mangler det sjåfører i Norge?

Sjåførkrisa i Norge.

Det er en kjensgjerning at vi mangler bussjåfører i Norge, det trengs 2000 sjåfører hvert år framover. Siste året gikk over 600 opp til sjåføreksamen, men bare 300 besto. Måten våre politiske myndigheter løser det på, er å legge ut busstrafikken på anbud. Da blir sikkert sjåførene mer trygge i arbeidsforholdet sitt, og kommer til å digge nye arbeidsgivere hvert 7 år. De blir får sikkert mye mer arbeidslyst av å få mindre tid til å kjøre ruta si, og få lengre skift, der pausene er strammet inn til lovens minstekrav til 30 minutter.

Sjåførene blir sikkert mer motivert av å få arbeidsmiljøet sitt splitta opp i anbudsprosesser, der ulike fagorganisasjoner slåss om de samme sjåførene.

Måten man kan løse det på er enten å melde seg over i andre forbund, eller opprette klubber i de selskap som vant anbudet.

Virker samlende på sjåførene det? I tillegg kan man risikere at sjåførene må forholde seg til at kantineforhold og pauserom blir endret, masse sjåfører med godt kjennskap til hverandre må bytte arbeidsgiver og forholde seg til stadig nye kolleger.

Flott å forholde seg til nye og ukjente kolleger, og bli kjent, greit nok det, men det er noe med å beholde sine gamle venner og kolleger igjennom mange år.

Kanskje de nye kollegene dine kommer fra andre land, og ikke kan språket. Da blir det skikkelig artig. Og da sier jeg ikke at utenlandske sjåfører gjør en dårligere jobb. Det jeg vil si er at sjåfører har en større jobb enn det å bare kjøre ruta si til punkt og prikke.

Det handler om å løse konfliktsituasjoner i bussen. Det handler om kundeopplysninger. Det handler om å behandle skolebarn på en trygg måte. Det handler ikke minst om sikkerhet, ved trafikkulykker, ved branntilløp, ved tekniske problemer med utstyr, i det hele tatt alle forhold som tilsier at du er god i språket. Og i Norge er det liksom det norske språk som gjelder. Ikke polsk, eller islandsk, eller slovakisk og tsjekkisk. Flotte språk alt det der, og masse kultur. Men det blir verre når våre passasjerer kommer med alt mulige slags spørsmål om ruteendringer, og hvor Rema ligger i den og den bydelen, på dialekt. Eller takler unger som har rota seg bort, og din lokalkunnskap og kjennskap til geografien i Trondheim blir avgjørende. Da hjelper det ikke å være god i polsk. 

Tide Buss har nå i flere år rekruttert sjåfører fra Polen og Slovakia, nå planlegger de å kjøre rekrutteringskampanjer mot Island og Danmark.

Ledelsen innrømmer at det følger store utfordringer med dette, blant annet lærer polakkene bokmål hjemme, for så å møte all verdens dialekter når de starter i sin nye jobb i Norge. Det er også en utfordring at de samles og ser TV-sendinger på sitt eget språk, og samles i egne grupper og praktiserer sitt eget morsmål. Dette ganger selvfølgelig ikke norskkunnskapene nevneverdig.

Samferdselsminister Kleppa har tanker om rekruttering, og nevner 18-åringer bak bussrattet som en løsning.

Ja du verden for en kunnskap denne dama sitter inne med! Lykke til med rekrutteringen!