Anbud i Tromsø. Hva skjedde?

Alle sjåfører over på hvilebuer?

Jeg starter min blogg med å si: Unnskyld, Roger. Det er en forutsetning i en blogg at opplysninger er etterrettelige, men her har undertegnede basert sine opplysninger på feil grunnlag, og gikk ut med feil kritikk. Saken gikk ut på bruk av ny hvilebu på Lade, og om Tide Buss aksjonerte i forhold til det. Tide har jo adoptert sin bergensmodell og bruker hvilebuer til delvis avvikling av matpauser, noe som undertegnede er helt uenig i. Men når AtB satte opp sin nye løsning på hvilebu på Lade reagerte Tide på manglende varmtvann og utedo med en telefonstorm for å få skikk på dette, uten å nå fram i første omgang. Nettbuss sitt hovedverneombud rakk etter hvert å varsle sin arbeidsgiver med krav om stenging med kopi til arbeidstilsynet og AtB, og da ble det fortgang i saken. Nå er det kommet varmt vann og ordentlig toalett med tømmerutiner på plass, men bua er like knøttlita, dette må betraktes som en midlertidig løsning etter min mening.

AtB har i etterkant beklaget at ting skjedde litt for fort, og det er det ikke vanskelig å være enig i. Ting må skje i rett rekkefølge for å bli bra. Men en enkel løsning på lokalisering av hvilebu på Lade ble vanskelig å få til, også for AtB. Også de må forholde seg til kommunale planer, eierinteresser og andre aktører for å få det til.  For å unngå ei hvilebu på Lade må linje 4 eventuelt bygges om ved å plassere bua på Heimdal, og det er jo ikke gjort i en håndvending. Her hadde jo den gamle jernbanestasjonen vært ideell til formålet, og den ligger jo der, delvis åpent på hverdager med et reisebyrå bak skranken i tillegg. Kanskje er det gjort i en håndvending å ta i bruk likevel? Så herved er ideen lansert!

Undertegnede har fått spørsmål fra flere hold om hvorfor han er imot anbud. De siste to år har jo denne byen opplevd en oppgradering av busser som er historisk, det ruller jo nytt matriell over hele fjøla, storparten på gass, og som er forberedt på biogass når anlegg for dette kommer. Dermed får vi en klimanøytral løsning etter hvert som biogassen fases inn.

Dette er jo flott, og AtB har jo etterlyst litt entusiasme i forhold til dette. Det er jo flott med nytt bussmatriell, og der ikke vanskelig å være happy i forhold til det. 

Den som leser mine blogger oppfatter at det er bruken av anbud for å få til løsninger i kollektivtrafikken jeg er kritisk til. Ved oppstarten av anbud høsten 2010 kjørte anbudsvinneren Nettbuss, daværende Team Trafikk med stort sett samme rutefrekvens som vi hadde opparbeidet igjennom flere år basert på vår kunnskap om passasjergrunnlag og økonomi. At nettopp  Team Trafikk vant det første anbudet skal denne byen være glad for. Vi satt jo med stor kompetanse og erfaring med rutenettet, og vi unngikk den galskapen som Tromsø nå har opplevd fra 1.februar med urealistiske rutetider og delvis dårlig tilpasset bussmatriell med det svenske selskapet Nobina som anbudsvinner.

Nå står en høyst nødvendig opprustning fra høsten 2012 for døra. Større rutefrekvens som er mer tilpasset passasjerveksten, nye leddbusser skal settes inn, og planer for en smidigere avvikling av trafikken i midtbyen er i planleggingsfasen. Storstilte planer om ingen ståtid i sentrum de nærmeste årene gjør at alle pauser og reguleringstider kan bli avholdt på hvilebuer eller stasjoneringssted, og det er ikke alle som oppfatter det som en forbedring av sjåførmiljøet som helhet i Trondheim by.

Det blir nå viktigere enn noen gang at operatørenes kompetanse blir brukt. Trafikkplanleggere, trafikkledere, verneombud og ikke minst sjåførenes viten om trafikkbildet i vår by blir avgjørende om trafikksmidighet og gode løsninger blir ivaretatt. 

I Tromsø ser vi nå anbudsgalskapens ansikt. Siste nummer av Fagbladet omhandler Nobina som anbudsvinner, der den svenske direktøren går hardt ut mot nordmenn, sitat: Jeg har alltid hatt en oppfatning av nordmenn som tøffe og arbeidsomme mennesker. Den oppfatningen har jeg måttet revurdere. Vi driver annerledes og mer effektivt. Det er uvant i starten, men jeg hadde trodd nordmenn skulle takle dette bedre.

Et slikt utsagn sier jo mer om det svenske Nobina som seriøs operatør enn det beskriver sjåførene i Tromsø. Tilbudet fra Nobina i dette anbudet var 200 mill lavere enn konkurrentene, og det med 120 nye busser, deriblant over tretti hybridbusser. Det er ikke for ingenting at anbud er billig på papiret, og nå får sjåførene og kundene svi. Direktøren sier at metoden for å vinne anbud er å utnytte matriellet bedre. Det kjøres med færre busser som er mer i trafikk, og det er der konkurransefortrinnet ligger. Jaha. Gjett hvem som får den belastninga?

Oppstarten i Tromsø ble vanskelig, sykefraværet har gått rett i taket, hundrevis av kansellerte avganger og en av fem tromsøværinger sluttet å ta buss. Skiftplanene ble bygd opp med alt for urealistiske tette avganger, og med noen typer busser som ikke var helt egnet for traseene og med dagens vintervedlikehold i Tromsø by måtte det gå galt. Nå har jo fylkeskommunen sendt ei bot på 1,1 mill til Nobina allerede for rotet de har stelt i stand hittil, og det vitner om lite ydmykhet av Nobinas nytilsatte direktør å komme med slike flåsete utsagn om nordmenns arbeidsinnsats, i stedet for å ta tak i det saken dreier seg om.

Ifølge fagforeningene der oppe har arbeidsforholdene vært helt håpløse, med lange vakter, lite eller ingen tid til regulering og tid til personligbehov, og kjøretider som var tilpasset kjøremønster for mange år siden. Når Nobina strammer inn reguleringstida mellom turene for å utnytte matriellet bedre for å vinne anbud skjønner vi sjåfører hva som blir virkninga.  Slik blir det når anbudsregime slippes løs uten en god overordnet håndtering og kontroll med hvem som kommer inn og overtar ansvaret for folks ve og vel, og den kompetansen som allerede finnes i systemet ikke blir brukt optimalt. 

Det er dette fagbevegelsen har hevdet hele tiden i forbindelse med anbud og privatisering, de ansatte opplever usikre arbeidsforhold, press på arbeidstid og ikke minst blir faste rutiner og relasjoner mellom ansatte og ledelse tilsidesatt.

Noen bruker ordet fagforeningsknusing om slike virkninger. Om den er tilsiktet eller ikke kan sikkert diskuteres. Selskaper overtaes av andre selskaper, trafikkområder deles opp, vi får nye aktører inn i kommandokjeden i tillegg slik som de fylkeskommunale aksjeselskapene. De har også sin agenda, og gjør ikke bestandig arbeidsforholdene enklere for fagorganisasjonene.

Min tro på anbud som det eneste saliggjørende i samferdselssektoren er ikke styrket ved dette kjøret i Tromsø, heller tvert imot.