Hvor er varmen i Metrobuss?

 

Varmeanlegg i Metro

Varmeanlegget i Metrobussen Van Hool har vært en utfordring siden den ble tatt i bruk i august 2019, og vi har hatt oppdateringer i styresystemer gjentatte ganger for å optimalisere denne bussen. Ikke bare varme, men andre systemer har vært igjennom oppgraderinger, og etter den sjuende oppdateringen i vår så det ut til at varmesystemet endelig ville fungere. Problemet har vært at varmen foran til sjåføren enten ble slått av mens viftene har gått for fullt, eller så har det gått på full varme mens defroster har gått for fulle mugger. Teknisk avdeling her på Vy Sandmoen har jobba med fullt trøkk mot leverandøren for å få dette i orden, det sier seg sjøl at sjåførene har vært frustrert over disse feilene i lang tid, det er jo tross alt arbeidsplassen vår en snakker om. All ære til teknisk avdeling, de gjør så godt de kan. Sett en svær varmevifte for fulle mugger mot en kontorist ved skrivebordet sitt i stive to timer så tenker jeg han etterhvert hadde gått ut, og funnet seg et annet kontor å jobbe i! For det er det som skjer, vi sjåfører må sitte der i to timer før vi kan komme oss ut, ev.restarte systemet, eller å få oss litt frisk luft en stakket stund før neste tur går. Med vogna full av folk, er det ikke bare å restarte ei vogn underveis for å fikse feilen. En restart er som regel eneste utvei for å resette systemet har det vist seg. Så levde vi i lykkerus i sommer, defroster fungerte, og verden var litt bedre. Så kom kuldeperioden på senhøsten nå mot jul, og nå er det ustabilt igjen! Men nå går ikke varmen for fullt, nei, nå slår varmen seg av og iskald luft strømmer inn i førerkabin, ofte med vifta på fullt kjør. Webasto er også tidvis av og på, så det er flere utfordringer her. Det er ikke bare jeg som opplever dette varmeproblemet i julestria, mange kolleger jeg snakker med opplever det samme. Flere timer uten varme foran, før det plutselig går seg til men en liten lunk i defrosteren. Vi prøver å justere så godt vi kan med denne fancy joysticken foran der, justerer og kalibrerer, og tar fokus vekk fra det vi skal gjøre, nemlig kjøre metro, i rute, og få med oss folket. Julehandelen er godt i gang, og folk tar buss så det holder, ihvertfall i rushtida. Så sitter vi der da, og puster frostrøyk som en annen polfarer, og gjør så godt vi kan. Hvor mange oppdateringer teknisk avdeling må kjøre inn i denne bussen før det blir stabilt, vet ingen. Imens ønsker vi alle ei riktig god jul.

Masse snø på en gang.

 

Og du salige julesnø!

Og så kom vinteren til Trøndelag også. Jeg var på arbeid på onsdag 7.desember, deltskift. Mye snø på Sandmoen på morran, og den interne brøytinga på anlegget var under hver kritikk, busser nedsnødd, pikett-biler nedsnødd, alt var nedsnødd. Men det kom mye på en gang, og enkelte ganger settes beredskapen på prøve, spesielt i starten av vinteren. Surra rundt i byen med en metro, og fungerte som en brøyteplog i hele Heimdal og Kattem-området. Så kom ettermiddagen, med enda mer snøfall og sterk vind i tillegg. I forannevnte område så vi ikke brøyting i traseen, jeg kom meg til anlegget rundt kl.1800, passerte Midteggen og Kattem et kvarter før, og ingen brøyting! En hel dag uten brøyting i en metro-trase. Utrolig. Da metroen ble introdusert i 2019, og kom i gang samme høst var lovnadene gull og grønne skoger fra de som nå har overtatt ansvaret for kollektivtrafikken i byen, metrotraseer skulle saltes svart, bussen skal fram, folk skal bruke buss, basta! Metroen er egentlig god til å ta seg fram, med drift på 4 hjul og to aksler, og stopper ikke opp for litt snømengder, men vi er faktisk avhengig av at øvrig trafikk også kommer seg frem rundt omkring i byen vår. Vi kan ikke fly, vi må holde oss til faste traseer og ta med oss folket, og stå i kø der det ikke er kollektivfelt. Brøytemannskapene var sikkert ute alle som en denne dagen de, og gjorde så godt de kunne, men de kjørte ikke der jeg for. Da er det noe som sier meg at det er planlagt med for lite mannskap et eller annet sted. Så får vi håpe at det er foretatt en evaluering i systemet, for sånn kan vi ikke fortsette i vinter når neste snøfokk bryter løs.

Manglende rutehefter i Trondheim

 

Manglende rutehefter i Atb.

At de fylkeskommunale selskapene kutter ut trykking av rutehefter er ikke noe nytt, selskapet Fram som betjener deler av Møre har faset ut dette tilbudet til passasjerene for flere år siden, og Ruter i Oslo har ikke trykket hefter på mange år. Jeg har også sett at i feks Molde by, eller på Sunndalsøra er ruteoversikten fjernet på holdeplassene, en del av disse har digitale skjermer som erstatter heftet, men disse viser bare de nærmeste avgangene. Mange holdeplasser har ikke informasjon i det hele tatt, og henviser de reisende til sine smarttelefoner, eller alternativt dra hjem og slå opp på sin pc. Nå har Atb med sitt store nedslagsfelt i Trøndelag slått seg på samme trenden. Sommerruter ble ikke produsert i år, og de har ingen planer om å trykke for høsten, heller ikke for sjåførene.

Det er mulig politikere i fylket og i Atb synes dette er utrolig greit og fantastisk for publikum. Rutene endres jo fortere enn folk bytter truser og skjorter, så det blir umulig å følge opp med en trykksak, og da blir digitale plattformer det eneste riktige. Men det forutsetter en ting: at alle driver rundt med en smarttelefon foran nesa, eller har en pc og en skriver tilgjengelig hjemme. Ifølge artikler i massemedia er det et anslag på bortimot en halv million innbyggere i dette landet som ikke behersker digitale media i full skala, flere hundre tusen kan rett og slett ikke slå opp et nettsted på en pc eller skrive ut noe, og en del har ennå ikke anskaffet seg en smartelefon og eier bare en tastetelefon. Det at politikere og Atb ikke tar innover seg dette faktum er en ting, det verste er den forakten som vises overfor de som ikke følger opp den såkalte digitale revolusjon. For en pc og en skriver skal alle ha, ikke sant? Alle må på død og liv ha en smarttelefon, ikke sant? Nærmere himmelen kommer du ikke, skal vi tro de som presser all dette digitale overgrepet nedover ørene på folk. Unge som gamle, blinde som uføre, eller de som har et handicap som gjør at de ikke behersker dette digitale tilbudet til fulle. Gamlemor på nitti kan ikke drive på med denne digitale revolusjonen i den grad mange av oss kan, det må alle forstå.

Jeg tror heller fylkespolitikere må på banen og gå i seg sjøl. Her må det styring til. Man er ikke nødt til å endre rutetilbud og komme opp med nye ruter flere ganger i året, det må da kunne gå an å lage et grunntilbud som kan gjelde ett år i gangen, så det blir håndterbart for vanlige folk å følge med i et enkelt rutehefte. Dette heftet kan produseres i en langt enklere form enn vi har sett fra Atb, legger man godviljen til behøver man ikke trykke ei svær bok som viser absolutt alle tidspunkt for passeringer, en enklere versjon med avganger fra endeholdeplass og ankomst lik de eksemplarer man hadde i Trondheim da TT AS regjerte, eller som Atb trykket i starten av anbudet i 2010 skulle ikke være umulig i 2022. En annen sak er turistene i denne byen som henvises til å laste ned en app, eller spørre en sjåfør. Og hva skal sjåføren svare? Jo, han må bruke sin egen private smarttelefon for å slå opp korrekt informasjon til publikum. Nettbrettet er jo ubrukelig ute på rutenettet, der er det ikke dekning. Hvor mye enklere hadde det ikke vært om sjåføren kunne slått opp i et håndterbart rutehefte for å gi informasjon? Det er jo ikke bare Vy sitt rutenett man skal prøve å opplyse om, men også de andre byrutene som Tide trafikkerer. Er du norsk finner du det du trenger på nettstedet som Atb har, det er ikke det dette handler om. Du slår opp de rutene du vil, og kan skrive dem ut. Bykartet ligger der. Du kjøper billett via en app eller sender en sms. Etterhvert får du betalt på bussen igjen når de endelig kan få opp å gå et hittil ubrukelig nytt billettsystem som vi sjåfører er dømt til å teste ut i Trondheim. Jeg tenker på alle de som ikke behersker dette digitale verdensrom ennå. Det er faktisk noen hundre tusen som ikke er der. Det norske samfunn er så breddfull av penger på bok at vi må kunne ta oss råd til å få med oss de som ikke er født med eller vokst opp med en smarttelefon og en pc. Det hadde vært enkelt for folk flest. Det hadde også vært enklere for en sjåfør å bla opp i en enkel trykksak for å rettlede publikum på en god og rask måte, det er ikke bare trondhjemmere vi må håndtere, vi har alle slags folk og nasjonaliteter i bussen vi, som har sine ulike reisemål rundt om. Det er vel derfor vi er der, vi er førstelinja som publikum møter, og de forlanger at vi kan faget vårt, og hjelpe dem frem til målet. Vi er i en kollektivbransje som blir mer og mer viktig for de reisende framover. Gi oss og dem det enkle verktøyet vi trenger for en enklere hverdag, nemlig et rutehefte!

Mystery Shopper

«Mystery Shopper.»

2.mars i år ble et nytt begrep lansert i full bredde blant sjåførkorpset i Vy Buss på Sandmoen. Resultatet av målinger som områdesjefen på Sandmoen har satt i gang ble lagt ut via den nye plattformen Workplace på nettbrett og mobil. Atb har som kjent krav til selskapene om kvalitet på tjenesten de skal levere, og ledelsen har brukt et firma til å følge opp denne kvalitetssikringen via en ukjent reisende, eller en «mystery shopper» som man velger å kalle det. Noen vil kalle dette en «angiver» men vi lar den ligge, og ser litt på hva for et kontrollregime en sjåfør i Vy Buss Sandmoen allerede er utsatt for i sitt daglige arbeid.

Når vi møter på arbeid, har vi allerede ved oppmøtested en rutine med innlogging eller registrering av oppmøte, og uthenting av kjøreplan, eller vognløp om du vil. Ute i vogna har vi pålogging av vognløpet i SISST eller ATC som det også kalles, vi har pålogging av billettmaskin hvis man ikke kjører Metro. Vi logger også på med Dallasnøkkel på flåtestyringen EcoSafe, samt en alkotester for å sjekke at du ikke er påvirket av alkohol.

I tillegg skal eventuelle skader på vogn registreres på skjema før utkjøring, slik at vi allerede før utkjøringen fra anlegget er blitt registrert og logget inn i en rekke systemer som overvåker hva vi foretar oss i den videre arbeidsdagen.

Under kjøring er det muligheter for en konstant overvåkning på skjerm både fra vår arbeidsgiver og fra AtB, det har vi en rekke eksempler på. Kommer du ut for uhell er det også krav om at skademelding skal skrives øyeblikkelig, eller senest ved dagens skiftslutt.

Du kan også bli innkalt til selskapets skadeinspektør ved vognskader, enten ved en ny skade, eller ved ikke varslete skader hvor det spores tilbake til siste sjåfør eller klargjører, alt dette er beskrevet i selskapets egne rutiner.

I tillegg til alt dette, har vi kontroller langs våre traseer via politi eller Statens Vegvesen, hvor blant annet fartskontroll er tema, vi har kundemålinger (KTI) som går på punktlighet, sjåførens fremtreden, vognas tilstand, osv. Dette er et system som ble etablert for mange år siden da anbud ble igangsatt i byen vår.

Så har vi den siste kontroll-instansen, nemlig den enkelte passasjer i det daglige, som direkte måler sjåføren via spørsmål om hvor går bussen hen, hvilken buss må jeg ta for å komme dit, mulige korrespondanser på ulike steder, spørsmål om takster, og ikke minst en konstant overvåkning via mobil hvor filming av sjåførers gjøren og laten er blitt en populær greie. Ikke at jeg forsvarer situasjoner hvor sjåfører tukler med sin mobil under kjøring, det er forbudt, opplest og vedtatt, men overvåkningen fra passasjerene er et faktum.

Så legger selskapet av alle ting ned ressurser ved å leie inn en ekstern aktør, NOKAS for å legge til enda en kontrollinstans, en «Mystery Shopper.» Basert på AtB sine krav har de foretatt 31 kontroller på 459 punkter, der man fant 6 avvik, de fleste ved feil i ATC. Konklusjonen fra ledelsen på alle disse kontrollene var at dette var et kjempeflott resultat på 98,7% og dermed: Fantastisk bra! Selskapet har i tillegg funnet to sjåfører som ble rangert med topp score, og nevnt disse ved navn. Hedres den som hedres bør. Alle de andre som gjør en stor innsats i den daglige trafikk kom ikke frem i denne runden, men det gjør det sikkert i alle de undersøkelsene som ligger foran. Hva bonusen består i vites ikke, lønnsøkning kan jo være en mulighet.

Så bra at dette var fantastisk bra! Hadde vi ventet noe annet?

Den innsatsen sjåførene har lagt ned det siste turbulente halvåret skal vi være mer enn imponert!

Her kommer et forslag: Legg ned denne ekstra kostnaden til «Mystery Shopper» og legg heller ned ressurser til å følge opp skift der sjåfører til stadighet blir forsinket inn til garasjering. Legg mer ressurser i utvidet kjøretid på enkelte linjer så folk kommer seg ut av vogna til personlig behov og en strekk. Legg mer ressurser til skikkelig opplæring av sjåførkorpset, senest nå i mars 2020 hører jeg om folk som blir sendt ut på linjer de ikke har hatt opplæring på. Og kom ikke med den påstanden om at det er sjåførens ansvar å sørge for kunnskap basert på videosnutter og egenlæring på fritid. Det er selskapets ansvar å sørge for at de ansatte har den nødvendige kunnskapen til å gjøre den jobben de er pålagt. Før i verden ble sjåføren med en vant sjåfør på alle de linjer som selskapet hadde, og tok til slutt over rattet og kjørte sjøl, opplæringssjåføren ble med til man ble sikker på ruta. Det fungerte som fjell da, og det kommer til å fungere nå. Gjøres den innsatsen nå med de ressurser som skal til, får alle målinger resultatet 100% uten bruk av «Mystery Shopper»

Nedlegging av holdeplasser.

Å kutte ut holdeplasser får ikke mer folk på bussen.

I det nye anbudet etter 3.august ble det kuttet eller flyttet en del holdeplasser som folk brukte, og som i Atb sine øyne måtte nedlegges eller slåes sammen for å øke snitthastigheten på kollektivtrafikken i byen vår. Det var sikkert betimelig å se på holdeplass-strukturen, men å legge ned annenhver holdeplass i Kattem-området, eller å kutte ut holdeplassen Johannes Minsaas vei i gamle Ranheimsveien slik at avstanden mellom to holdeplasser ble 800 meter synes jeg ikke er innafor. For å få til gode kollektivløsninger krever det innsats og påvirkning fra flere aktører, bevilgende myndigheter, operatører inklusive sjåfører og ikke minst publikum selv som skal bruke buss eller bane for å komme seg til jobb eller fritidsaktiviteter. De skal kunne komme seg til en holdeplass i rimelig avstand, men også komme seg nogenlunde raskt og trygt frem. Et samspill der altså, med flere hensyn å ta. Så kan man lure på om det har vært meningsmålinger eller kundeundersøkelser som har dannet grunnlaget for å legge ned sentrale holdeplasser som jeg vet av erfaring har inneholdt mye folk ihvertfall i rushtid. En masse folk i Trondheim har fått en mer eller mindre folenget gåavstand til nærmeste holdeplass, men om disse er enige i disse endringene eller fått kommet med innspill er mer uklart. Det går godt an å få opp snittfarten i et ruteopplegg, kutter vi ut alle holdeplasser og peiser på rekker vi mange turer i løpet av en dag. Men i mitt enfold trodde jeg at meningen med en buss eller en bane var at så mange som mulig kunne benytte seg av den. Det forbauser meg at det ikke er kommet mer reaksjoner i massemedia om nedlagte holdeplasser enn det er. Enten tar folk i bruk bil igjen, sitter på med noen, eller ganske enkelt bare gitt opp fordi klagene deres blir avvist som syting eller stappa så langt ned i skuffen som det er praktisk mulig å få til. Det er synd, for skal vi nå dette berømte klimamålet som det stadig skrives om må vi gjøre det attraktivt for folk å bruke kollektive løsninger. Alle kan ikke gå eller sykle til alt de skal være med på, de er nødt til å bruke noe på hjul eller skinner. Så lag tilbudet slik at den løsningen blir enklest mulig for alle. Ikke bare ungdommer og 100-meterløpere, men også alle de andre kundegruppene som også har krav på å komme seg rundt.

Lysreflekser i Metrobuss

Innvendig lys i Metro.

Det meldes om innvendig lys i Metro, mye refleks og vanskelig å se ut igjennom sidevinduer, og forover. Lyse innvendige stolper i frontruteområdet gjør det ikke enklere å se i mørkret. Det jeg undres på er at ikke dette ble fanget opp i vogn-spesifikasjon da bussen ble produsert. Et annet moment er at denne vogntypen har vi ingen erfaring med, både tidligere singel og leddvogner fra MAN, Volvo og Solaris  med heldekkende vegg bak fører har vi jo en erfaring med. Men metro har jo blant annet en glassvegg bak fører som ikke er blendet av. Deler av interiøret foran ved førerplass er jo også utformet i lyst matriale, virker jo veldig fancy og flott det, men at dette ikke ble fanget opp i bestillingsfasen av denne grønne kålormen er jo et paradoks. Fikk vi ingen påvirkning på utformingen da fagforeningens representanter og diverse verneombud var på besøk til produsenten? Eller ble noe avglemt? Hørte de ikke på oss? Eller sovnet vi av i timen? Mange spørsmål, men jeg undres bare på prosessen.

Opplæring

Opplæring eller manglende opplæring?

Et oppmøte på kantina på Sandmoen om morran er en egen seanse for tiden. Folk flyr inn og ut med en kjøreordre i hånda og spør kolleger om han eller hun har kjørt den og den turen. Hvor svinger man innom, og hvilke holdeplass var det nå det var overganger på mon tro? Skal man innom den rundkjøringa eller var det den andre rundkjøringa en skulle innom? Hvor ligger Dyre Halse gate? Stopper ikke bussen på Rosendal lenger? Hva med Håkon den 7 gate, det ligger jo tre holdeplasser her på tur mot byen, skal vi stoppe på alle tre? Et salig virvar, det summer i korridorer, og mange lurer på spørsmål. Opplæringa her på Sandmoen-bruket kom alt for sent i gang, storparten avviklet ferie oppe i alt dette nye, og demovideoer som er lagt ut på youtube inneholder feil. Vognopplæring skjer via rykter, alle som skulle kjøre metro har vært innom en instruktør, men de andre vogntypene må man lære seg sjøl, og plukke opp tips så godt man kan. Mye info skjer via facebook og snakk på kantina. Felles radiosamband som er en viktig læringsarena er stengt ned, en feil i opplæringsfasen etter min mening. Å rope på trafikkleder er fåfengt, det virker som det er kronisk underbemannet for tiden. Her må en hjelpe seg sjøl. Oppå det hele graves det pinadø over hele byen, halve rutenettet er jo ikke ferdig. Heimdal stasjon ser ut som et bombekrater, innsnevringer er det overalt med fare for å høvle sida av ei vogn eller to. Sukk. Skal tro når ting blir på stell?