Nedlegging av holdeplasser.

Å kutte ut holdeplasser får ikke mer folk på bussen.

I det nye anbudet etter 3.august ble det kuttet eller flyttet en del holdeplasser som folk brukte, og som i Atb sine øyne måtte nedlegges eller slåes sammen for å øke snitthastigheten på kollektivtrafikken i byen vår. Det var sikkert betimelig å se på holdeplass-strukturen, men å legge ned annenhver holdeplass i Kattem-området, eller å kutte ut holdeplassen Johannes Minsaas vei i gamle Ranheimsveien slik at avstanden mellom to holdeplasser ble 800 meter synes jeg ikke er innafor. For å få til gode kollektivløsninger krever det innsats og påvirkning fra flere aktører, bevilgende myndigheter, operatører inklusive sjåfører og ikke minst publikum selv som skal bruke buss eller bane for å komme seg til jobb eller fritidsaktiviteter. De skal kunne komme seg til en holdeplass i rimelig avstand, men også komme seg nogenlunde raskt og trygt frem. Et samspill der altså, med flere hensyn å ta. Så kan man lure på om det har vært meningsmålinger eller kundeundersøkelser som har dannet grunnlaget for å legge ned sentrale holdeplasser som jeg vet av erfaring har inneholdt mye folk ihvertfall i rushtid. En masse folk i Trondheim har fått en mer eller mindre folenget gåavstand til nærmeste holdeplass, men om disse er enige i disse endringene eller fått kommet med innspill er mer uklart. Det går godt an å få opp snittfarten i et ruteopplegg, kutter vi ut alle holdeplasser og peiser på rekker vi mange turer i løpet av en dag. Men i mitt enfold trodde jeg at meningen med en buss eller en bane var at så mange som mulig kunne benytte seg av den. Det forbauser meg at det ikke er kommet mer reaksjoner i massemedia om nedlagte holdeplasser enn det er. Enten tar folk i bruk bil igjen, sitter på med noen, eller ganske enkelt bare gitt opp fordi klagene deres blir avvist som syting eller stappa så langt ned i skuffen som det er praktisk mulig å få til. Det er synd, for skal vi nå dette berømte klimamålet som det stadig skrives om må vi gjøre det attraktivt for folk å bruke kollektive løsninger. Alle kan ikke gå eller sykle til alt de skal være med på, de er nødt til å bruke noe på hjul eller skinner. Så lag tilbudet slik at den løsningen blir enklest mulig for alle. Ikke bare ungdommer og 100-meterløpere, men også alle de andre kundegruppene som også har krav på å komme seg rundt.