Anbud i Tromsø. Hva skjedde?

Alle sjåfører over på hvilebuer?

Jeg starter min blogg med å si: Unnskyld, Roger. Det er en forutsetning i en blogg at opplysninger er etterrettelige, men her har undertegnede basert sine opplysninger på feil grunnlag, og gikk ut med feil kritikk. Saken gikk ut på bruk av ny hvilebu på Lade, og om Tide Buss aksjonerte i forhold til det. Tide har jo adoptert sin bergensmodell og bruker hvilebuer til delvis avvikling av matpauser, noe som undertegnede er helt uenig i. Men når AtB satte opp sin nye løsning på hvilebu på Lade reagerte Tide på manglende varmtvann og utedo med en telefonstorm for å få skikk på dette, uten å nå fram i første omgang. Nettbuss sitt hovedverneombud rakk etter hvert å varsle sin arbeidsgiver med krav om stenging med kopi til arbeidstilsynet og AtB, og da ble det fortgang i saken. Nå er det kommet varmt vann og ordentlig toalett med tømmerutiner på plass, men bua er like knøttlita, dette må betraktes som en midlertidig løsning etter min mening.

AtB har i etterkant beklaget at ting skjedde litt for fort, og det er det ikke vanskelig å være enig i. Ting må skje i rett rekkefølge for å bli bra. Men en enkel løsning på lokalisering av hvilebu på Lade ble vanskelig å få til, også for AtB. Også de må forholde seg til kommunale planer, eierinteresser og andre aktører for å få det til.  For å unngå ei hvilebu på Lade må linje 4 eventuelt bygges om ved å plassere bua på Heimdal, og det er jo ikke gjort i en håndvending. Her hadde jo den gamle jernbanestasjonen vært ideell til formålet, og den ligger jo der, delvis åpent på hverdager med et reisebyrå bak skranken i tillegg. Kanskje er det gjort i en håndvending å ta i bruk likevel? Så herved er ideen lansert!

Undertegnede har fått spørsmål fra flere hold om hvorfor han er imot anbud. De siste to år har jo denne byen opplevd en oppgradering av busser som er historisk, det ruller jo nytt matriell over hele fjøla, storparten på gass, og som er forberedt på biogass når anlegg for dette kommer. Dermed får vi en klimanøytral løsning etter hvert som biogassen fases inn.

Dette er jo flott, og AtB har jo etterlyst litt entusiasme i forhold til dette. Det er jo flott med nytt bussmatriell, og der ikke vanskelig å være happy i forhold til det. 

Den som leser mine blogger oppfatter at det er bruken av anbud for å få til løsninger i kollektivtrafikken jeg er kritisk til. Ved oppstarten av anbud høsten 2010 kjørte anbudsvinneren Nettbuss, daværende Team Trafikk med stort sett samme rutefrekvens som vi hadde opparbeidet igjennom flere år basert på vår kunnskap om passasjergrunnlag og økonomi. At nettopp  Team Trafikk vant det første anbudet skal denne byen være glad for. Vi satt jo med stor kompetanse og erfaring med rutenettet, og vi unngikk den galskapen som Tromsø nå har opplevd fra 1.februar med urealistiske rutetider og delvis dårlig tilpasset bussmatriell med det svenske selskapet Nobina som anbudsvinner.

Nå står en høyst nødvendig opprustning fra høsten 2012 for døra. Større rutefrekvens som er mer tilpasset passasjerveksten, nye leddbusser skal settes inn, og planer for en smidigere avvikling av trafikken i midtbyen er i planleggingsfasen. Storstilte planer om ingen ståtid i sentrum de nærmeste årene gjør at alle pauser og reguleringstider kan bli avholdt på hvilebuer eller stasjoneringssted, og det er ikke alle som oppfatter det som en forbedring av sjåførmiljøet som helhet i Trondheim by.

Det blir nå viktigere enn noen gang at operatørenes kompetanse blir brukt. Trafikkplanleggere, trafikkledere, verneombud og ikke minst sjåførenes viten om trafikkbildet i vår by blir avgjørende om trafikksmidighet og gode løsninger blir ivaretatt. 

I Tromsø ser vi nå anbudsgalskapens ansikt. Siste nummer av Fagbladet omhandler Nobina som anbudsvinner, der den svenske direktøren går hardt ut mot nordmenn, sitat: Jeg har alltid hatt en oppfatning av nordmenn som tøffe og arbeidsomme mennesker. Den oppfatningen har jeg måttet revurdere. Vi driver annerledes og mer effektivt. Det er uvant i starten, men jeg hadde trodd nordmenn skulle takle dette bedre.

Et slikt utsagn sier jo mer om det svenske Nobina som seriøs operatør enn det beskriver sjåførene i Tromsø. Tilbudet fra Nobina i dette anbudet var 200 mill lavere enn konkurrentene, og det med 120 nye busser, deriblant over tretti hybridbusser. Det er ikke for ingenting at anbud er billig på papiret, og nå får sjåførene og kundene svi. Direktøren sier at metoden for å vinne anbud er å utnytte matriellet bedre. Det kjøres med færre busser som er mer i trafikk, og det er der konkurransefortrinnet ligger. Jaha. Gjett hvem som får den belastninga?

Oppstarten i Tromsø ble vanskelig, sykefraværet har gått rett i taket, hundrevis av kansellerte avganger og en av fem tromsøværinger sluttet å ta buss. Skiftplanene ble bygd opp med alt for urealistiske tette avganger, og med noen typer busser som ikke var helt egnet for traseene og med dagens vintervedlikehold i Tromsø by måtte det gå galt. Nå har jo fylkeskommunen sendt ei bot på 1,1 mill til Nobina allerede for rotet de har stelt i stand hittil, og det vitner om lite ydmykhet av Nobinas nytilsatte direktør å komme med slike flåsete utsagn om nordmenns arbeidsinnsats, i stedet for å ta tak i det saken dreier seg om.

Ifølge fagforeningene der oppe har arbeidsforholdene vært helt håpløse, med lange vakter, lite eller ingen tid til regulering og tid til personligbehov, og kjøretider som var tilpasset kjøremønster for mange år siden. Når Nobina strammer inn reguleringstida mellom turene for å utnytte matriellet bedre for å vinne anbud skjønner vi sjåfører hva som blir virkninga.  Slik blir det når anbudsregime slippes løs uten en god overordnet håndtering og kontroll med hvem som kommer inn og overtar ansvaret for folks ve og vel, og den kompetansen som allerede finnes i systemet ikke blir brukt optimalt. 

Det er dette fagbevegelsen har hevdet hele tiden i forbindelse med anbud og privatisering, de ansatte opplever usikre arbeidsforhold, press på arbeidstid og ikke minst blir faste rutiner og relasjoner mellom ansatte og ledelse tilsidesatt.

Noen bruker ordet fagforeningsknusing om slike virkninger. Om den er tilsiktet eller ikke kan sikkert diskuteres. Selskaper overtaes av andre selskaper, trafikkområder deles opp, vi får nye aktører inn i kommandokjeden i tillegg slik som de fylkeskommunale aksjeselskapene. De har også sin agenda, og gjør ikke bestandig arbeidsforholdene enklere for fagorganisasjonene.

Min tro på anbud som det eneste saliggjørende i samferdselssektoren er ikke styrket ved dette kjøret i Tromsø, heller tvert imot.

Hvilebu på Lade

Hvilebuer, AtB sitt ansvar for sjåførenes arbeidsmiljø.

I denne byen har det vært en mangeårig ordning med hvilebuer på endeholdeplasser, så som Vikåsen, Væretrøa, Dragvoll, Sandmoen, Pirterminalen, Jernbanen, Risvollan og Lade. Dette har vært en elegant løsning på et tissepausebehov for sjåførene, samt reguleringstid før ny tur startes. Dette har sikret sjåførene et greit arbeidsmiljø der man kunne komme seg på do eller ta en liten kaffepause etter en to-tre timer, før en avviklet hovedpause enten på stasjoneringssted/garasje eller på kantine i midtbyen.

Så flesket fylkeskommunen til med anbudshysteriet sitt, og dermed store omveltninger. Etter at to nye selskaper kom inn ser vi en viss bruk av hvilebuer til matpauser, betalte riktignok.  Flere av disse buene har vist seg ikke godkjent som spiserom, og først nå, trekvart år etter taes det grep med å oppgradere hvilebuer. Ellers brukes garasjeanlegget på Sandmoen til hovedpauser, med mye tomkjøring til og fra som resultat. Trønderbilene bruker riktignok delvis kantina i byen til pauser, mens Tide Buss velger å ikke gjøre det.

Ansvaret for hvilebuer ble også overført til AtB i anbudsprosessen. Der i gården har det sviktet litt for å si det pent. Hvilebua på Lade har vært en bensinstasjon i sin tid, og fungert som et greit pauserom i mange år, mens Team Trafikk hadde den.

Så begynte moroa. Fredag 13.april kom det opp ei brakke som skulle brukes til pauseavvikling, mens ei gravemaskin rykket inn på området.  I den brakka var det ikke varmt vann, et utedo av festivaltype var satt opp ved siden av.

Nå var det gamle pauserommet enda ikke frakoblet, så sjåførene kom seg inn dit i starten, men ganske fort ble vann og strøm frakoblet, og gravemaskina banket bygget ned.

Den nye brakka med manglende varmtvann og trange forhold ble raskt samtaleemne, i hvert fall blant Nettbuss sine sjåfører. Tide Buss sine sjåfører avvikler i tillegg matpauser der, i forhold som jeg neppe tror noe kontorpersonell hadde funnet seg i.

Ifølge min informasjon har Tide Buss reagert på forholdene, men rakk ikke å ta den inn til arbeidstilsynet, Transportarbeiderforbundet har ikke lyktes noe særlig, og verneombudet fra YtF på Sandmoen, har han vært på banen? Det er mulig, jeg vet ikke. AtB får ikke ut fingeren, de som har ansvaret for å sørge for hvilebu. Dette er jo direkte tragisk.

Tilslutt griper Nettbuss sitt hovedverneombud inn den 20.april og stenger brakka, med kopi til arbeidstilsynet, med henvisning til fare for liv og helse. Bare smittefaren ved stadig håndtering av penger er jo grunn god nok når man ikke kan få vasket hendene i varmt vann ved toalettbesøk. I tillegg skal jo Tidesjåførene spise matpakka si der!

Arbeidstilsynet vedtar reåpning av brakka den 25.april, og pålegger samtidig AtB om en rekke utbedringer, blant annet tømmerutiner av do, og tilgang til varmt vann med frist 8.mai. Først da reagerer AtB og får orden på sakene på fredag 27.april, altså fjorten dager etter at denne brakka skulle vært i orden. I mellomtida skulle liksom sjåførene tisse rundt hushjørnene på Lade de da, og spise maten i bussen uten en gang å få vasket hendene? Nå ble det visst arrangert en panikkløsning av Tide med bruk av en Statoilstasjon i nærheten, uten at jeg vet hvor stor grad dette ble realisert.

Behøver jeg å si mer? En blir mildest talt oppgitt når man ser hvordan sjåfører behandles i 2012. Anbud skal innføres for enhver pris, arbeidsforhold er det ikke så nøye med. Vakre taler om å ivareta sjåførenes arbeidsforhold ved anbud hjelper ikke, det er handling som teller. Er det rart en blir forbanna. Arbeidstilsynet måtte altså på banen for å få dette i orden.

Hvem var det som sto på? Jo, fagforbundet representert ved BSF og hovedverneombudet i Nettbuss. Merk dere hvem som jobber for sine medlemmer!

   

Hendelser i bussen.

Ulykker i bussen.

Det er egentlig sjelden med hendelser inne i bussen, men enkelte ganger skjer det ting utenfor som gjør at sjåførene må bråbremse, med noen ganger fatale resultater for de som tilfeldigvis står i bussen.

Adresseavisen hadde den 29.februar en reportasje om greske Eleni Patanou som fikk brudd i ryggen etter å ha falt inne i bussen etter en bråstopp. For det første vil jeg si meg enig i at dette er en tragedie for vedkommende passasjer å bli ute for, og viser stor medfølelse for det.

Det er også en tragedie for en sjåfør å få en slik hendelse om bord. Enkelte ganger skjer det noe utenfor bussen som kan være vanskelig å forutse, fotgjengere krysser gata utenfor fotgjengerovergang eller på rødt lys, eller syklister som kommer farende ut fra det store intet som gjør at sjåføren bare må hugge i bremsene for å unngå en ulykke.

Men rutinene ble fulgt til punkt og prikke i dette tilfelle, hendelsen logget ned slik det skal gjøres, og rette instanser kontaktet.  For hun som brakk ryggen er ulykken tragisk nok for det.

Det er dette som utgjør den store utfordringen for en bussjåfør i sitt daglige virke rundt omkring i byen vår, trafikksituasjonene kan til enhver tid plutselig endre seg, og som gjør at en ulykke kan oppstå bare på et øyeblikk. Det som er klart er at uten en årvåken sjåfør som er uthvilt og som har god rutine og erfaring er et viktig bidrag til at ting går godt tross alt.

Men enkelte ganger skjer det ulykker, det er vanskelig å unngå helt i det kompliserte trafikkbildet vi har. Dag Bones i Nettbuss påpeker at det tross alt kjøres 17 mill km i året med deres busser, og det er takket være årvåkne sjåfører at det som regel går uten uhell.

For en sjåfør som sitter høyt bak ei stor frontrute fortoner hverdagen seg som et gedigent puslespill, der mange brikker hele tiden må legges på plass for at bildet skal gå ihop. For eksempel passe på fotgjengere både med og uten barnevogner som står og vipper på fortauskanten med hodet lett framoverbøyd og myser mot fotgjengerlyset, uten tanke for at hodet er akkurat på kollisjonskurs med  bussen som passerer. Eller en fotgjenger som bare MÅ krysse gata mellom to busser 10 meter unna et lysregulert fotgjengerovergang, med livet som innsats.

For ikke å snakke om hodeløse syklister som går mer eller mindre amok i trafikken i verste rushet. På kryss og tvers, på og utenfor fortau, venstre eller høyre side i gata, spiller ingen rolle, her kommer jeg, og jeg skal frem!

Vi snakker om et fåtall, for de fleste syklister har skjønt at de er pr.definisjon kjørende, og oppfører seg etter det. Men at dette fåtallet ikke blir tatt tak i er en tragedie i seg selv. Disse får bare holde på, uten at noe politi får has på dem.

Siste episode jeg var vitne til var denne uke, ved gamle Ranheim skole. Der har det kommet opp en rundkjøring, og over gammelbrua på tur mot skolen sykler en av våre bolde riddere, i styrtregnet og stor fart gjennom rundkjøringa på feil side av trafikkøya mot kjøreretninga, tar nesten med seg en bil som selvfølgelig befinner seg på rett side i rundkjøringa og som er på tur over brua. Han tverrbremset selvfølgelig så idioten fikk krongla seg forbi sida hans, men du verden for galskap! Jeg kom like bak med bussen og hadde orkesterplass.

Poenget med dette er at uten bruk av vett og forstand hadde det skjedd mye mer ulykker enn det faktisk gjør.

Jeg er veldig usikker på om framtida for denne yrkesgruppen som vi kaller bussjåfører blir like godt tatt vare på ved å ansette 18-åringer til å kjøre buss, eller å innføre anbud i stor stil i fylket vårt.

Nå regnes det anbud igjen, og denne gangen er det kollektivtrafikken i resten av fylket som står for tur. Blant annet Fosen-området, med sin komplekse oppbygging av skoleruter og overgangsmuligheter med båt og ferjer som skal tilpasses slik at folk flest skal få en forhåpentligvis bedre kollektiv hverdag.

Det er vel nok å vise til pendlernes erfaringer med ferjeforbindelsen Flakk-Rørvik i 2011. Tror ikke denne gruppa var spesielt fornøyd med gjennomføringa av anbudshysteriet. Det er blant annet denne gruppen som får svi for fylkespolitikernes anbudskåthet når ikke alle momenter er på plass til rett tid.

Nå er det pendlerne i blant annet Melhus som får se virkningene av dårlig planlegging, når matebusser ikke korresponderer med hovedruta inn til byen, og det blir nesten umulig å sette fra seg en bil på lovlig vis for å ta bussen! Hva ble svaret på det? Bøtelegging av bilister som står ulovlig! Hva om politikerne hadde gjort ting i riktig rettefølge for en gangs skyld.

Så får vi se da, om ting er gjort i rett rekkefølge når neste anbud kjøres i gang på høsten 2013.

Adresseavisens rolle.

Følgende artikkel ble forsøkt sendt inn til Adressa i slutten av januar måned i år, som en kommentar til debatten om navn på holdeplasser i Trondheim, og annonsering av disse. Den ble ikke tatt inn. Men les innlegget først, ytterligere kommentar følger etterpå.

Flere innlegg har vært skrevet om holdeplass-opproping den siste tiden, og «mannen i taket» på bussen, Hallbjørn Rønning har vært skyteskiva. Uttalen på enkelte holdeplasser kan det selvfølgelig diskuteres om, uttalen Ila holdeplass minner svært om Ila landsfengsel, og Henrik Oureeeens veg lurer jeg virkelig på om er korrekt uttale. Det som er saken er at AtB ved bruken av Hallbjørn virkelig har gjort sjåførens jobb lettere, samt gjort informasjonen til byens reisende mye bedre. Dette gjør kollektivtrafikken enda mer attraktiv! For ikke å snakke om hverdagen til bussjåføren, som kan samle seg om det han virkelig skal konsentrere seg om, nemlig kjøringa. Trafikken i byen er nå såpass stressende, med trange kjøretider, og med graving og reguleringer over hele byen er det å slippe å håndtere en mikrofon i tide og utide en sann fornøyelse. Men en holdeplass går igjen på klagelista, og det er: Rønsebakke. Holdeplassen heter da vitterlig Rønningsbakken? Og det het den også en periode før jul, men nå har det vært Rønsebakke i godt over to måneder. Dette er ikke Hallbjørn sin feil, noe er skjedd i vår dataverden ved såkalt konvertering av lydfila. Ved spørsmål på AtB sin facebook-side ble det svart at man ventet på ny lydfil. Hvor den skal hentes vet ikke jeg, muligens Oslo, men nå er vel bruk av brevduer i postgangen endelig slutt, og postverkets biler og andre transportmidler som motoriserte flyvemaskiner har overtatt. Det har i vinter tidvis vært mye vind og uvær langs vår langstrakte kyst, og kulden i dalstroka innafor har vel også vært såpass iskald at brevduene har kvidd seg til turen oppover. For øvrig er bruk av dette såkalte internettet økende i det norske samfunnet, og ei slik fil kan vel sendes over via dette nettet? Går fort også har jeg hørt. Nå må virkelig AtB ta tak i denne saken, innbyggerne i området Rønningsbakken fortjener ikke dette mølet. Det har ikke manglet på tilbakemeldinger til AtB, både operatørselskaper og andre har varslet fra i lengre tid, så dette må da kunne ordnes enkelt. For øvrig stor takk til Hallbjørn Rønning, du har gjort min arbeidsdag mye bedre! Bare vi får skikk på opproperanlegget nå, så bli det herre bra det sjø!

Som sagt, den ble ikke tatt inn, og det er selvfølgelig Adressa sitt frie valg å gjøre det. Poenget er at mange sjåfører har fått refusert innlegg etter anbudsoppstart som inneholder kritikk av AtB og måten de utøver sitt ansvar på. Kommer du med uforbeholden skryt derimot, velfortjent eller ikke, blir det tatt inn. Mye kritikk er kommet frem via vanlige reisende, men kommer det fra oss som er «insidere» som vet litt mer om anbudsprosessen blir det ikke tatt inn hvis det inneholder den minste kritikk av AtB. Det har jeg fått mange tilbakemeldinger fra sjåførkolleger om. En kan lure på hvordan informasjon styres i media. La det være klart: Det er mye bra som er skjedd i kollektivsektoren i byen vår. Tidenes satsing på innkjøp av busser, og opprettelse av kollektive felt. Rimelige priser som drar masse passasjerer er kjempebra. Men det koster, og den satsingen går langt ut over den påståtte besparingen som er oppnådd ved anbud. Den oppgraderingen kunne også vært gjort uten anbud.

Adressa kaller seg Midt-norges frie stemme.

Det var vel å ta litt for hardt i. Her er det høyrevinden som blåser, og reiser man kritiske spørsmål om pengebruk og bruk av menneskelige ressurser i forhold til privatisering og anbud blir det kneblet. Midt-norges frie stemme. Jeg spør meg selv hvilke samfunnsgrupper den stemmen retter seg mot.

Husannonser og massiv reklame kommer ikke som innstikk heller nå, men som en del av hovedavisa. Det er som med reklamen i TV 2 og TV Norge, gni det inn, midt i programmet, mange ganger. Til slutt går man lei og slår av lyden, og går på do i stedet. Bruk gjerne Adressa til å tørke deg bak.

    

Nye busser i Tromsø

Hybrid i Tromsø.
Troms fylkeskommune innførte anbud i Troms for en tid tilbake, og i 2011 vant Nobina et stort anbud, en innsats på 130 busser, derav rundt 35 busser av typen Volvo Hybrid.  Bruken av hybridbusser er noe som vi i Trondheim har halvannen års erfaring med, og jeg som fast sjåfør på en slik buss deler de ansattes skepsis ved bruk av disse i Tromsø.
Man må være klar over hybridens fordeler og bakdeler, og hvilke kjøreforhold disse bussene er optimalisert for. For min del kjørte jeg og to sjåfører til en prøveversjon i 2009 i forbindelse med et miljøprosjekt som Sør-Trøndelag gjennomførte. Målet var at alle kommuner i vårt fylke skulle få besøk av denne bussen, enten ved besøk på skoler eller rådhus med bla informasjonsmatriell om klima og utslipp.
Denne hybridbussen var egentlig en testversjon, produsert av Volvo, med karosseripåbygg fra Polen. Det fulgte med svenske teknikere opp hit, for oppfølging av det tekniske.
Driften var elektrisk/diesel, der en el-motor drar i gang bussen fra start opp til 20 km/t og deretter tar dieselmotoren over. Resultatet er mindre dieselforbruk og opptil 40% mindre eksosutslipp.
Men bussen er best i bytrafikk med mye start og stopp, batteriene lades for hver gang en bremser ned til holdeplass, og får dermed maksimalt utbytte av batterieffekten.  På landeveiskjøring blir det følgelig mindre stans, og dermed mindre egnet for det den egentlig er beregnet for.
Vår versjon som vi nå har hatt i drift en tid, ble en litt forbedret versjon, med noen justeringer, for eksempel stopper ikke dieselmotor i motbakker, da det ville bli tungt å dra i gang bare på el-drift. Men bakdelen med den leveransen vi har fått, er en for liten dieselmotor, og et gearsystem som ikke kan overstyres, som for eksempel  å låse i gear ved forbikjøring.
Etter forlydende er det fylkespolitikerne i Troms som har gått til innkjøp av disse bussene.
Det høres flott ut med ordet batteri i disse miljøtider, og personbilsalget av typen hybrid eller ren el-drift har blomstret opp. Det er mulig ordet batteri slo an med stor kraft i handelsdelegasjonen, og gjorde dem blinde for en del fakta som vi sjåfører øyeblikkelig kunne gjort dem oppmerksom på.
Disse bussene er også en del lavere enn vanlige busser som har vært brukt tidligere, og er heller ikke egnet for pålegg av kraftige kjettinger som det virkelig kan bli bruk for i det kalde og barske nord. Sjåførenes skepsis er meget forståelig.
Er det slik at det er politikerne og ikke brukerne som har bestemt dette kjøpet er det rett og slett tragisk. Er det slik at sjåførene som skal arbeide med denne busstypen overhodet ikke er konsultert er det dobbelt tragisk, og et skoleeksempel på hvordan ting ikke skal gjøres.
Det er elementer vi kjenner igjen fra første anbudsutlysing her i Trondheim. Her ble kriteriene satt opp av administrasjonsselskapet, og med krav til antall busser og leveringsfrister ble det bare ett bussmerke som kunne levere. For å si det sånn: Vi i tidligere Team Trafikk fikk det vi betalte for. Hverken mer eller mindre, og det må vil leve med i anbudsperioden.
Med andre ord: Dette er ikke godt nok! Et godt eksempel på at anbudsprosesser kolliderer med arbeidsmiljølovens krav til innflytelse på din arbeidsplass. Og er det riktig det som kan forståes ut av mediaoppslag, at fylkespolitikere har gjort en handlerunde på egen hånd uten ei oppdatert handleliste fra kokken som skal tilberede, da er komedien fullkommen.
Nå går det forlydender om at noen var ned til Trondheim og fikk tatt hybriden i øyensyn. Om det var politikere eller sjåfører vet ikke jeg. Vi får endelig tro det ikke var et opplegg med politikergutta på tur. Gutteklubben grei. Det blir for dumt.
Det går også rykter om at den tredje versjon hybrid som skal opp til Tromsø har fått større dieselmotor, og et annet oppsett på gearboks. Det får vi da endelig håpe medfører riktighet, ellers tror jeg de kollektivreisende går lei etter ganske kort tid. Litt av vitsen med kollektivtrafikk er at de reisende får et godt og oppdatert tilbud med teknikk som er tilpasset forholdene.
Mitt håp er at arbeidsmiljøet for sjåførene og tilbudet for de reisende ble ivaretatt. Det fortjener de.

En takk til alle mine lesere, og godt nytt år!

En siste direkte kommentar til anbudssirkuset.

Jeg har det siste halvåret skrevet en ukentlig kommentar til det fylkeskommunale prøveprosjektet de kaller anbudsutsetting i kollektivtrafikken i Trondheim.

En del selskaper sørafor har allerede fått prøvd ut denne anbudsmodellen i en viss skala, og i Stavanger gikk de på en skikkelig smell grunnet dårlig planlegging og styring fra fylkeskommunen. Alt for dårlig kvalitet på kjøringa, polske sjåfører som ikke forsto et kvekk, og skoleruter som gikk i hytt og gevær fordi sjåførene ikke var godt nok kjent.

Men også vi måtte prøve ut dette fant man ut i de fylkeskommunale kontorer, her skulle det spares penger ble det hevdet i starten. Etter hvert uttalte fylkesordføreren at målet tvert mot ikke var å spare penger, men ta politisk styring, og ikke tillate at Team Trafikk sugde for mye penger ut av kassa. Men i det nye selskapet AtB finnes det paradoksalt nok ikke politikere unntatt i generalforsamlinga, som nettopp er Tore O. Sandvik.

Når det gjelder sugerør i kassa er den store røveren fylkeskommunen ved AtB, og kassa er miljøpakka og våre skattepenger. Med statlige midler og bompenger øses det ut midler til kollektivtilbud i en størrelsesorden som var utenkelig for et par år siden.

En ting er innsparing på nytt bussmatriell og usikre arbeidsforhold for sjåfører, men investeringer i nytt anlegg på Sandmoen, innkjøp av nye busser og kostnader ved utvidelse av den såkalte bysonen langt opp i Gauldalen og innover mot Stjørdal koster uhorvelig med penger, summen er kommet opp i flere hundre millioner allerede. Flott for de som reiser, og antall reisende har tatt seg kraftig opp, naturlig nok. Tilbudet 9 til 2 har også generert et stort antall reisende fra skoler og barnehager, og har sikkert en oppdragende virkning på den oppvoksende slekt.

Satsing på gass som drivstoff til bussene er også en miljømessig forbedring, ingen tvil om det, selv om driften vil bli utsatt for alvorlige forstyrrelser den dagen bussene ikke får fylt gasstankene.

Alt dette egner seg godt for store taler og masse goodwill, spørsmålet er om ikke pengebruken kunne vært gjort mer effektivt og økonomisk mer lønnsom.

Baksida av alle festtalene er at vi sjåførene betaler gildet i form av dårligere arbeidsforhold. Det hjelper ikke å kjøre på gass når turnusene går ut på full kjøring annenhver helg for eksempel. Eller at vi går ut med å avslutte kl.2430 på natta før langfrihelg. Eller at fagforeninga må vise til loven om virksomhetsoverdragelse, §16 i arbeidsmiljøloven i mange sammenhenger uten at det nødvendigvis fører til øyeblikkelig reaksjon. Spesielt ett selskap har forferdelig vanskelig for å takle at arbeidsmiljølovens bestemmelser også gjelder for dem, og ikke alle de andre.

AtB er også en betydelig premissleverandør for våre arbeidsforhold som ble tydelig da anbudene virkelig kom i gang. AtB har jo overtatt en masse oppgaver som selskapene tok selv i det gamle systemet, blant annet planlegging av rutetilbud, det være seg kjøretid og rutefrekvens. Når passeringstider i ruteheftet går ut på tidligste passering, tvinges selskapene til å bruke disse tidene i sin bygging av turnuser og kjøretider. Dette må nødvendigvis få følger for våre arbeidsforhold. Selskapene sjøl må også ta et ansvar for arbeidsvilkårene til sjåførene, og når bunnlinja er så stram blir det ikke lettere for oss, selv om vi kjemper med nebb og klør.

Bedre tilbud for publikum har vært et argument for å innføre anbud. Men ved at fylkeskommunen bestiller og flere selskaper leverer, vil det bli ei ufordring å kontrollere at jobben blir gjort tilfredstillende. Et nitid kontrollregime settes opp i samme gata som Statens Vegvesen kontrollerer sine underleverandører. Der i gården ble det konkludert for en måneds tid siden at Vegvesenet overhodet ikke har spart penger på sitt anbudssirkus, heller tvert imot.  Det skulle ikke forundre meg om konklusjonen blir det samme i anbudskjøret i kollektivtrafikken. Ulike metoder blir brukt for å kontrollere busser og sjåfører, gjennom å bruke målemetoder, både elektronisk og manuelt ved kontrollører. I bøteregisteret finner vi under kategori 4 med kr.1000 i bøter for følgende feil/forseelser: Manglende billettering, tomgang over ett minutt, brudd på krav om renhold, manglende eller feil skilting, manglende rutehefter i bussen, manglende annonsering, og til sist: Ureglementert uniformering og opptreden/kjøreadferd i rute av operativt personell som det heter. Den siste synes jeg er interessant. Ved siden av klage fra kunder skal denne kontrollen gjennomføres av objektive kontroller, og dette må da etter mitt skjønn foretaes av folk som er ansatt av AtB. Hvordan blir denne vurderingen tro? Sitter vedkommende kontrollør på bussen, sivil, og glaner på sjåføren og merker seg hvor mange ganger han klør seg i ræva, pusser nesa, om håret virker uflidd eller skjegget trimmet, hvor mange ganger han smiler til publikum eller hvordan han billetterer, eller hvordan han håndterer fulle folk som absolutt vil inn? For det hender, tro du meg. Eller hvordan han eller hun mestrer stress i rushtid? Frakjøring? Hvordan opplyses publikum ved ulike hendelser i trafikken som gjør at bussen blir stående, blir sjåføren brysk, eller brukes det en smørblid stemme? Alle skjønner at mange sjåfører er skeptisk til en slik kontroll, og i hvilket omfang den drives.

Store ressurser kreves for å følge med at selskapene overholder alle disse rigide bestemmelsene. I det hele tatt et voldsomt apparat som selvfølgelig koster penger.

I det hele tatt er mitt standpunkt at anbud har sine negative sider, og ikke bare positive slik massemedia og fylkespolitikerne ynder å fremstille det. Kostnadene fokuseres det lite på, men hvor flott og rasjonelt allting er bare det er anbud. Det høres nesten ut som et eventyr.

Eventyrene ender som regel godt. Så får vi håpe at dette anbudseventyret gjør det også. Det jeg derimot er sikker på er at sterke fagforeninger trengs for å holde anbudstrollet i ørene, ellers går det galt.

Jeg ønsker alle mine lesere et riktig godt nytt år, og takker for oppmerksomheten. Min blogg vil nå skifte litt karakter, vil komme ut en gang pr.måned, og følge opp samfunnsspørsmål bredere enn hittil, men med stadig fokus på anbud og konkurranse-utsetting.

Tusen takk for meg.