søndag 25. september 2011

Kunnskap


Overføring av kunnskap.
Da jeg var liten gutt, og det er meeeget lenge siden, var jeg med min far på arbeid, sent og tidlig. Lite gårdsbruk, traktor og hest, og med melkproduksjon. Noe av min fars kunnskap ble også meg til del.
Ikke nok med overføring av gammel kunnskap og viten, men også gode historier, fortellinger om slekt og naboer, og ikke minst holdninger til hvordan ting kan gjøres. Men mitt ungdommelige syn på arbeidsprosesser kunne gjøre min far både betenkt, men også nysgjerrig. Han innså at også han kunne gjøre enkelte ting annerledes.
Litt av poenget er at arbeidet adler mannen.
Det er noe i arbeidslivet som er gått tapt på veien framover de siste ti-årene. Gamle gode arbeidsmetoder og løsninger som viste seg å fungere. Ikke dermed sagt at nye måter å gjøre ting på ikke er gangbart, men det å ta vare på gamle ideer og sette disse i sammenheng med nye kan være verdifullt.
En måned har gått i et nytt anbud, der resten av produksjonen på kollektivtrafikk ble satt ut til nye operatører. Det har vist seg og ikke gå uproblematisk. Det var heller ikke uventet selvfølgelig. Men det er noe med kunnskap som ikke blir med videre, kunnskap om kjøretider til og fra garasjering, erfaring med sammenkobling av ulike turer, kunnskap om tider på døgnet der kjøretider må justeres opp grunnet køer på visse steder, osv.
Dette er verdifull kunnskap som ikke blir benyttet, kruttet må finnes opp på nytt så å si.
Det er anbudssystemet som gjør dette, nye selskaper kommer inn med tilbud på kjøring uten å inneha den solide kunnskapen som eksisterende selskap har. Et eksempel på dette er at tilbyderne bruker kart fra Gule sider for å beregne avstander og kjøretider til-fra garasjering. Dette må bli feil da lokale trafikkforhold, rushtid og veiens beskaffenhet ikke kommer frem i en slik beregning.
Den totale kunnskapen som tapende selskap innehar blir ikke overført fordi det skal jo være konkurranse må vite! Hemmelige greier, konkurransevridning, osv. Anbud og pris, det er det hele greia handler om. Billigst mulig. Når fylkeskommunen som skal styre denne prosessen heller ikke makter å videreføre alle momenter som er viktig å få med seg må det bli kluss i oppstarten.
Som sagt, den siste måneden har avslørt at kunnskap om hvor rutene går og hvor lang tid det faktisk tar å kjøre dem mangler delvis. Det flyter masse informasjon i miljøet her om turer som går i hytt og gevær, og om stadig press på kjøretider, sjåfører kommer ikke frem i tide til neste tur, eller at de ikke kommer seg ut av bussen til toalettbesøk eller for å trekke litt luft. Hvis en leser AtB sin Facebookside ser man en god del kommentarer fra publikum på ukjente sjåfører som trenger veiledning om hvor de skal kjøre, til turer som aldri går, og forslag til endringer tilbake til slik det faktisk fungerte. Linje 19 er det mange kommentarer på, og jeg som mangeårig sjåfør på denne ruta må virkelig klype meg i armen og prøve å fatte hvorfor denne trase-endringen kom. Denne linja var ikke ment å sette hastighetsrekord opp og ned fra Sandmoen til byen! Denne ruta har fungert mer som en servicerute, der den løste et meget stort behov for transport langs aksen Byåsen, Flatåsen, Kolstad, Kattem og Heimdal sentrum over til City Syd og de store forretningene fram til Sandmoen. Bussen kunne fylles og tømmes tre ganger på en tur fra sentrum til Sandmoen! Skole-elever for eksempel hadde stor nytte av denne ruta. For ikke å snakke om tilbudet til Kattem og Heimdal som ville over til City Syd. Nå skal det bli nye veiforbindelser i området, med rundkjøring ved Vestre Rosten etter som jeg har hørt, og det er jo flotte greier det, men man behøvde da ikke legge ned et rutetilbud lenge før veier og nytt ruteopplegg opprettes!
Som jeg sa innledningsvis, det er noe med gammel kunnskap. Det kan være greit å ha med seg på veien. Ingen av de nye selskapene har vært synderlig opptatt av å snappe opp gammel kunnskap fra oss som virkelig har kjørt i denne byen i mange år. Resultatet ser vi nå. Begge selskaper har innsett at det må noen endringer til, og det allerede i oktober ryktes det. Det er virkelig å håpe at de tar det arbeidet på alvor og gjør det grundig, ellers kan det bli hardt å få trukket til seg det nødvendige antall sjåfører.

torsdag 8. september 2011

Nå er det valg!


Politikk og arbeidsmiljølov.
Nå er det snart valg, og fra høyresiden nevnes omtrent ikke arbeidsmiljølovens bestemmelser med et ord, selv om det er denne loven som blir angrepet først når de bare får stortingsflertall.
Nå er det ikke stortingsvalg, men kommune og fylkestingsvalg. Det er en forskjell.  Gir du din stemme til høyresiden gir du likevel signaler om at angrep på arbeidsmiljøloven er helt greit når vi samles til valg igjen om to år. Man må huske på at det var konkrete planer i 2005 om en endret arbeidsmiljølov som lå klar da Stoltenberg 2-regjeringen tok over, endringer som gikk på normalarbeidsdagen, med adgang til 13 timers arbeidsdag og 60 timers arbeidsuke.  Hvorfor er de nåværende bestemmelser i loven så viktig å beholde?
Argumentene fra høyresida er at denne loven er et hinder for et fleksibelt arbeidsliv, og at den legger hinder i veien for gode løsninger. Dette er ren og skjær sprøyt. Arbeidsmiljøloven åpner for en rekke ulike arbeidstidsløsninger i sin nåværende ordlyd, det er nok å nevne turnusene i oljebransjen på nordsjøen som et eksempel.
Tvert imot er det viktigere enn noensinne å beholde dagens ordlyd i loven, og ikke svekke den.
Her er et godt eksempel på angrep på arbeidsfolks vilkår og dermed arbeidstidsordninger fra mulighetenes land, der millioner lever under fattigdomsgrensa, og de rike blir enda mer svimlende rikere, nemlig Amerika.
Wal-Mart, USAs største private arbeidsgiver, prøver å innføre et system som vil endre arbeidstidsordningen for titusenvis av ansatte. Dette er et databasert skiftsystem, som viser når det er flest kunder i varehusene, og bemanningen skal tilpasses deretter. Mange parametre blir målt, så som tidsbruk til ekspedering, antall kunder i butikken til enhver tid på døgnet, og tidsbruk av å laste varer inn. Flere store kjedebutikker er også i gang med å innføre lignende datastyrte systemer.
Ved å toppe bemanningen når det er mest kunder i butikkene, mener de at det gir bedre service til kundene, samtidig sparer de penger ved færre årsverk.
Høres flott ut ikke sant?
Baksiden av medaljen og som fagforeninger i USA protesterer mot, er følgende:
Lønnskostnader går fra å være en fast kostnad til fleksibel kostnad. Ansatte kan risikere å få forandret skift nærmest fra dag til dag, eller uke til uke. Kan bli sendt hjem eller tilkalt på jobb på meget kort varsel. Lønna kan også bli en variabel faktor, elt etter hvor mye du arbeider hver måned. Alle skjønner at en organisering av privatlivet kan bli meget vanskelig på dette viset, med barnevakt, kor og korpsøvelser, felles fritid i forbindelse med ektefelle sin arbeidstid, osv.
Virkningene for ditt privatliv kan bli meget omfattende. Alt dette for å tilfredstille eiernes behov for maksimal avkastning.
Det må være lov å tjene penger blir det hevdet fra næringslivet, det kan da ikke være en dødssynd å tjene penger. Overskudd er nødvendig for å bestå som bedrift.
Selvfølgelig. Alle skjønner at å drive med underskudd i lengre tid ikke går an. Med blant annet Adecco-skandalen i Klæbu i friskt minne viser det oss hvor galt det kan bli når privat næringsliv får kjøre på, og krav til maksimalt overskudd og uklare krav i anbud går over alle støvelskaft. Det som er mest skremmende er en mildt sagt lunken holdning til bestemmelsene i arbeidsmiljøloven.
I denne loven benyttes begrepet «arbeidstakerne og deres tillitsvalgte.» Her har lovgiver(Det Norske Storting) satt begrepet «arbeidstakerne» før begrepet »deres tillitsvalgte.»
Dette er en tydeliggjøring av at alle arbeidstakere uansett organisering er omfattet av bestemmelsene i arbeidsmiljøloven.  Det vil si organiserte, uorganiserte, kontraktører, innleide, osv.
Arbeidsgivere kan ikke bare henvise til at hvis du ikke er organisert, så er det bare å overse bestemmelsene i arbeidsmiljøloven. Loven gjelder alle arbeidstakere i Norge. En må også huske på at det arbeidsgivers ansvar at loven følges!
Blant hjertesaker som privatisering av offentlig sektor og mer bruk av anbud blir arbeidsmiljøloven garantert satt under press hvis høyresida får styrket sin innflytelse.
Fagbevegelsen har mange eksempler på at lønns og arbeidsvilkår for arbeidsfolk også blir satt under press ved anbudsutsettelse og privatisering.
Det skal du ha i tankene når du går til valgurna på mandag og krysser av på stemmeseddelen.
Jeg ønsker dere alle et godt valg!


søndag 4. september 2011

Tidsbruk til ekspedering.


Tid til stans i sentrum.
I herværende dagsavis, denne Adresseavisen som betegner seg som «Midt-Norges frie stemme» sto det i en artikkel om kollektivtrafikken nylig at ståtid for bussen på sentrumsholdeplassene skal ned til 15 sekunder.
Vi som daglig sitter bak rattet i Trondheims gater og prøver å få folk ut og inn snarest mulig, samtidig som vi skal forholde oss til veksling, store sedler i fleng, samt femmere og kronestykker på vekslebrettet i store hauger, høres kravet om maks ståtid på 15 sekunder like dumt som mye anna som kommer fram i kollektivdebatten.
Det som er litt unikt med kollektivtrafikk er at vi skal ha med oss folk som skal til ulike destinasjoner igjennom hverdag og fest. Det er faktisk en del av jobben.
Folk er som kjent folk. Det er mange utgaver av dem. Noen springer på og av bussen som hjorter, mens andre må bruke mer tid. Noen har med seg barnevogn, noen drar med seg pakker og anna reisegods da de skal videre med tog eller flybuss. Noen har med rullatorer og har sitt svare strev med å buksere disse inn og ut. Hjula slår seg på tvers og kommer ned mellom bussen og fortauskanten, og der blir de stående og krever innsats fra en tililende sjåfør eller en barmhjertig samaritan blant passasjerene.
Noen er i overstadig festhumør, og drar frem sedler i store mengder, mens andre er opptatt av denne samfunnets svøpe som heter mobiltelefon, og er ikke helt med på notene før sjåføren kremter diskret og forlanger betaling i stedet for å høre på intern debatt om barnefordelingssaker, venninneprat eller hvor man skal treffes på byen.
AtB har nå funnet løsningen. Alle skal få gå inn bak. Det skal visst settes opp noen betalingsautomater nede i sentrum i tillegg.
Folk slutter ikke med å ta med rullatorer og barnevogner, eller slutter med vekslepenger om man får gå inn bak. Trafikken rundt bussen med andre biler, syklister og fotgjengere rundt bauer og kanter blir ikke borte om det kommer opp noen betalingsautomater i sentrum.
Om ikke det er nok, så er det planer om å åpne kollektivfeltene for større kjøretøy, så som varetransport og trailere. Høyrekreftene i lokalpolitikken snakker om 2+2 felt igjen, der det åpnes for privatbiler i kollektive felt der det taes med passasjerer.
Dette er momenter som gjør at farten igjennom kollektivfeltene blir betydelig redusert hvis de blir gjennomført. Tidsbruken er et av de viktigste virkemidlene i kollektivtransporten, i tillegg til pris og avgangshyppighet.
Og her fantaseres det om at vi skal komme ned på en ekspedisjonstid på 15 sekunder på holdeplassene?
De som tror på at dette er praktisk mulig, og da mener jeg praktisk, må komme seg ut av den tunge skodda og ta seg en tur i verste rushtida og se sjøl.