torsdag 15. november 2012

Anbud for skoleskyss i Sør-Trøndelag fylke


Skoleskyss i grøfta?
Ja, dette står å lese i avisa Fjell-ljom som dekker bla Rørosdistriktet, datert 1.november, der man tar for seg AtB sin rolle i planlegginga for skoleskyssen i distriktet i et nytt anbud fra høsten 2013.
Det er interessant lesning. Oppvekstsjef Schølberg i Røros er meget kritisk til opplegget fra AtB, og har sendt en bekymringsmelding om forholdet uten å få svar til dags dato. I stedet har han fått tilsendt et nytt ruteopplegg der ikke noe er endret, unntatt å ta vekk en ringbuss som skal plukke opp 6-åringer med skyssgrense på 2 km.
Saken er at bussavgangene ikke er tilpasset skoleavslutning slik de er vant med fra før, og bussavganger fra en rekke distrikter er ikke tilpasset skolestart og skoleslutt. I tillegg til dette er det foreslått satt opp minibuss der antallet skoleelever er langt flere enn minibussen kan ta med. Som om ikke det er nok, er områder ved Aursunden ikke satt opp med skolebuss i det hele tatt!
Det er nesten ikke til å tro. Enten må det herske en inkompetanse innen AtB for håndtering av skoleskyssanbudet, eller så vet de mer enn dem som holder på med skoleskyss og skoleplanlegging i Røros. Det finnes sikkert regler for anbudet også, minstegrenser for venting på skoleskyss og andre rigide regler. Trodde virkelig at lokal kunnskap var alfa og omega i en slik planlegging på distriktsnivå. Kanskje AtB har kunnskap om skoler som skal nedlegges, eller flyttes, eller andre skoletider som er ukjent for myndighetene i distriktet?
Uvisst å si, men frustrasjonen i Røros er påtagende ifølge avisartikkelen.
Det merkelige oppi det hele er at anbudene for vanlig rutekjøring og skoleskyssen ble delt opp. En skulle tro at en aktør som kunne få anbudet for begge deler i et distrikt fikk til å samkjøre og bygge sammen rute og skolekjøring for dermed å oppnå mest mulig effektiv utnyttelse av tomkjøring og disponering av mannskap. Dette vil jeg tro kunne spare penger for fylkeskommunen, og det er vel drivkrafta i anbudssystemet? Men nei, man velger en annen modell for dette, og det får vi bare ta innover oss.
Men anbudet er ikke tildelt ennå, og mye kan rettes opp slik at skoleskyssen tilpasses realitetene best mulig.  Jeg er sikker på at det finnes ressurser i AtB som kan løse dette skoleopplegget i samarbeid med lokale krefter, utfordringen er at de korrekte ressurser blir brukt til beste for de som skal betjenes, nemlig ungdommen vår som skal på skolen og lære seg alle de fag som er nødvendig for å bli en nyttig samfunnsborger.
Er årsaken at det ris kjepphester får vi håpe det taes grep slik at man unngår gedigne anbudsblemmer som vanskelig kan rettes opp i etterkant.


torsdag 1. november 2012

Hvilke holdeplasser skal brukes?


Hvor ligger holdeplassene?
Ja en kan saktens spørre. Det bygges i et voldsomt tempo i byen for tiden, og bussjåførene må forholde seg til holdeplasser som en dag er stengt, neste dag er åpnet igjen, samt holdeplasser som ikke har fått korrekte skilt som folk krever å gå av på, om det er skiltet eller ikke.
Situasjonen er tidvis kaotisk. Strindheimsområdet er et kapittel for seg. På utroperanlegget har stemmen ropt ut: «neste holdeplass er Strindheim» hele det siste året, uten at vi kunne bruke den. Så ble det endelig åpning, og nå er flere problemstillinger dukket opp. Ved påkjøringsrampa vest for den nye rundkjøringa Strindheim sto det navneskilt Strindheim skole, så ble den tatt ned noen dager, mens nå heter den Strindheim, selv om utroperanlegget kaller den kategorisk Brannstasjon øst. Holdeplassen andre veien, ut fra byen er bygget, men skilt er ikke kommet opp, og fortau ikke ferdigstilt. Men utroperanlegget roper freidig ut navnet på holdeplassen, hver gang vi kjører forbi der! Ikke rart at folk forlanger å få gå av der.
På tur mot byen, like rundt hjørnet kommer det en ny holdeplass for de som skal inn og ut av Sirkus Shopping, og den kalles også Strindheim! To stopp som heter Strindheim, med bare noen meters mellomrom.
Så har vi linje 16, med stopp Grilstadveien begge veier, ved Skovgård, og dette er en mer alvorlig sak etter mitt syn. Her står holdeplassen avmerket som Grilstadveien i ruteheftet, men ingen skilting av typen 512 er kommet opp på noen av sidene. Mot byen er det riktignok asfaltert en lomme her, uten kantstein, men ofte står det parkert lastebiler eller vogntog her. I høstmørket og etter snøfall er jo denne holdeplassen livsfarlig å bruke. Ingen lys direkte relatert til stoppstedet, og ingen steds for fotgjengere å bevege seg til og fra. På tur mot Grilstadkleiva er det ikke gjort plass for busstopp i det hele tatt så vidt jeg ser.
Hva i all verden er dette for planlegging? Dette må jo ha vært tema i møter mellom operatøren Tide Buss og AtB, jeg kan ikke tenke meg at dette ikke har vært tema? Det er jo direkte skremmende å se hvor dårlig sikkerheten for sjåfører og ikke minst passasjerer blir ivaretatt. At det går an. Nå må jaggu noen ta ansvar for dette, før det går liv.

søndag 21. oktober 2012

Utroping av holdeplasser.


Automatisk utroperanlegg.
Bussene i Trondheim fikk en storsatsning på automatisk opproping av holdeplasser da anbudene i fylket kom i gang, og etter det jeg har hørt ble kostnaden for systemet Road Runner, eller SISST, sanntidssystem levert av Swarco, på 55 millioner. En stor gevinst for sjåførene, som endelig skulle få en arbeidsdag der en kunne konsentrere seg mer om trafikksikkerhet og selve busskjøringa som sannelig er krevende nok i Trondheim.
Regner med at det ligger noen garantier i dette innkjøpet, som selvfølgelig også ble lagt ut på anbud, garantier som skal sikre at systemet virkelig fungerer etter hensikten. Regner med at det også ligger en del føringer på oppfølging og et visst vedlikehold, for det er et komplisert system som blant annet er avhengig av et stabilt GPS-system.
Etter en prøveperiode som egentlig skulle være fullført våren 2011 har dette systemet vært litt av og på hele tiden frem til nå. I store perioder har det virket som forutsatt det siste året, men for en måned siden skulle det iverksettes en oppgradering og justering, som skulle ta noen dager.
Det tok mer enn noen dager, og sist søndag tok det helt av, la du inn vognløpet for aktuell rute ble det lest opp holdeplasser på en helt annen linje, samt at ustabiliteten var påtrengende, slik det har vært den siste måneden. Tre-fire holdeplasser ble annonsert, så gikk hele skiten i hvilemodus med melding om at den var utilgjengelig i lengre perioder. Så kom det noen riktige holdeplasser, så gikk det i stå igjen.
Det er egentlig utrolig at det tillates at et innkjøpt system som dette skal være så ustabilt og utilskrekkelig over en lang periode slik som det er blitt. Selvfølgelig må man akseptere en prøvetid, men dette går jo over alle grenser. Ifølge reaksjoner fra publikum som vi er i kontakt med daglig har det hele tiden siden oppstart vinteren 2010-11 vært klaget på feil opplysninger som kommer opp på skjermene rundt om i byen, hele SISST-systemet inneholder jo også kommunikasjon med skjermene til opplysning for publikum som står og venter rundt om på holdeplassene i sentrumsområdet.
På fredag 19.oktober gikk jeg av vakt uten at SISST virket som forutsatt. I skrivende stund vet jeg ikke om systemet endelig er oppe og går.
Hadde dette vært en privatperson som hadde kjøpt en bil med slike mangler hadde kjøpet vært opphevet for lenge siden, og det er vel det som skulle vært gjort her også. Hvor lenge skal de få holde på? Fordi om det er et anbud må det vel være visse krav til den som vinner anbudet? Men det krever at noen som har ansvaret setter ned foten.
Det var vel fylkesskommunen som vedtok dette. AtB har vel ansvaret for å effektuere vedtakene, og skal følge opp innkjøpene, er det ikke?



søndag 30. september 2012

Hittegods, hvor blir det av?



Har du mista nåkka du?
Ja har du lagt igjen ei pengebok eller en sekk, eller glemt barnevogna uten innhold!(det har faktisk hendt!) så må du gjør følgende research:
  • Du må huske hvilke linje du reiste med, og slå opp i rutehefte for å se hvilken operatør som vant anbudet og trafikerer denne ruta. Å lese på bussen hvem som kjører kan være en leseprøve i seg selv, der står det jo AtB med store bokstaver i front og side. Navnet på operatør finner du i små skrift bak på utsida av bussen, i takhøyde.
  • Så må du slå opp i ruteheftet og slå inn telefonnummer på vedkommende operatør.
  • Husk utlevering bare på mandag og torsdag kl.10 – 14 for Nettbuss, mandag til torsdag kl.10 – 14 for Trønderbilene og Tide.
  • Utlevering på politiets hittegodskontor to dager i uka, kl.0830 - 14
  • Så skal du finne frem til hovedkontoret til vedkommende operatør. Da bør du helst rigge opp en GPS i din bil. På C-borg er det en affære i seg selv og finne frem til en åpenbar naturlig parkeringsplass foran hovedinngang. To av selskapene holder til på Sandmoen, så finner du hovedinngangen der som ligger på sørsida av hovedbygget har du skuttgullfuglen. Skal du til politikammeret må du orientere deg dit.
  • Sorgenfri kan være en lei nøtt og knekke. Vi som har adresse der ser folk springe rundt både på for og baksida. For ikke å snakke om de som forviller seg mellom busser som går fra og til ved ut og innkjøring til parkering. Vognvaskere som henter og bringer busser har også en utfordring med kontaktsøkende folk på jakt etter gjenglemte effekter. På vinteren med snø og mørke kan dette være en livsfarlig sport.
Du verden hvor enkelt det hadde vært for publikum å ha AtB sine kontorer i Kongens gate å forholde seg til ved ettersøking av glemte saker, det være seg hansker, paraplyer, vesker og mobiler, eller kanskje gjenglemte sure ektefeller for den del. Åpningstid hele dagen, også lørdager, og med ett telefonnummer å forholde seg til. Enkelt for folk ikke sant? Og ikke minst bedre for arbeidsmiljøet og sikkerheten for oss.
Men det krever litt ressurser, en mann med bil som kjører et oppsamlingsheat hver morgen, og et rom for hittegods i AtB sitt bygg i Kongens gate som er utrolig enkelt for publikum å forholde seg til. Du må tro vi sjåfører i selskapene får mange henvendelser om hittegods igjennom en arbeidsdag.
Men det blir vel for enkelt med den løsningen jeg skisserer. Selvfølgelig.

søndag 27. mai 2012

Anbud i Tromsø. Hva skjedde?


Alle sjåfører over på hvilebuer?
Jeg starter min blogg med å si: Unnskyld, Roger. Det er en forutsetning i en blogg at opplysninger er etterrettelige, men her har undertegnede basert sine opplysninger på feil grunnlag, og gikk ut med feil kritikk. Saken gikk ut på bruk av ny hvilebu på Lade, og om Tide Buss aksjonerte i forhold til det. Tide har jo adoptert sin bergensmodell og bruker hvilebuer til delvis avvikling av matpauser, noe som undertegnede er helt uenig i. Men når AtB satte opp sin nye løsning på hvilebu på Lade reagerte Tide på manglende varmtvann og utedo med en telefonstorm for å få skikk på dette, uten å nå fram i første omgang. Nettbuss sitt hovedverneombud rakk etter hvert å varsle sin arbeidsgiver med krav om stenging med kopi til arbeidstilsynet og AtB, og da ble det fortgang i saken. Nå er det kommet varmt vann og ordentlig toalett med tømmerutiner på plass, men bua er like knøttlita, dette må betraktes som en midlertidig løsning etter min mening.
AtB har i etterkant beklaget at ting skjedde litt for fort, og det er det ikke vanskelig å være enig i. Ting må skje i rett rekkefølge for å bli bra. Men en enkel løsning på lokalisering av hvilebu på Lade ble vanskelig å få til, også for AtB. Også de må forholde seg til kommunale planer, eierinteresser og andre aktører for å få det til.  For å unngå ei hvilebu på Lade må linje 4 eventuelt bygges om ved å plassere bua på Heimdal, og det er jo ikke gjort i en håndvending. Her hadde jo den gamle jernbanestasjonen vært ideell til formålet, og den ligger jo der, delvis åpent på hverdager med et reisebyrå bak skranken i tillegg. Kanskje er det gjort i en håndvending å ta i bruk likevel? Så herved er ideen lansert!
Undertegnede har fått spørsmål fra flere hold om hvorfor han er imot anbud. De siste to år har jo denne byen opplevd en oppgradering av busser som er historisk, det ruller jo nytt matriell over hele fjøla, storparten på gass, og som er forberedt på biogass når anlegg for dette kommer. Dermed får vi en klimanøytral løsning etter hvert som biogassen fases inn.
Dette er jo flott, og AtB har jo etterlyst litt entusiasme i forhold til dette. Det er jo flott med nytt bussmatriell, og der ikke vanskelig å være happy i forhold til det. 
Den som leser mine blogger oppfatter at det er bruken av anbud for å få til løsninger i kollektivtrafikken jeg er kritisk til. Ved oppstarten av anbud høsten 2010 kjørte anbudsvinneren Nettbuss, daværende Team Trafikk med stort sett samme rutefrekvens som vi hadde opparbeidet igjennom flere år basert på vår kunnskap om passasjergrunnlag og økonomi. At nettopp  Team Trafikk vant det første anbudet skal denne byen være glad for. Vi satt jo med stor kompetanse og erfaring med rutenettet, og vi unngikk den galskapen som Tromsø nå har opplevd fra 1.februar med urealistiske rutetider og delvis dårlig tilpasset bussmatriell med det svenske selskapet Nobina som anbudsvinner.
Nå står en høyst nødvendig opprustning fra høsten 2012 for døra. Større rutefrekvens som er mer tilpasset passasjerveksten, nye leddbusser skal settes inn, og planer for en smidigere avvikling av trafikken i midtbyen er i planleggingsfasen. Storstilte planer om ingen ståtid i sentrum de nærmeste årene gjør at alle pauser og reguleringstider kan bli avholdt på hvilebuer eller stasjoneringssted, og det er ikke alle som oppfatter det som en forbedring av sjåførmiljøet som helhet i Trondheim by.
Det blir nå viktigere enn noen gang at operatørenes kompetanse blir brukt. Trafikkplanleggere, trafikkledere, verneombud og ikke minst sjåførenes viten om trafikkbildet i vår by blir avgjørende om trafikksmidighet og gode løsninger blir ivaretatt. 
I Tromsø ser vi nå anbudsgalskapens ansikt. Siste nummer av Fagbladet omhandler Nobina som anbudsvinner, der den svenske direktøren går hardt ut mot nordmenn, sitat: Jeg har alltid hatt en oppfatning av nordmenn som tøffe og arbeidsomme mennesker. Den oppfatningen har jeg måttet revurdere. Vi driver annerledes og mer effektivt. Det er uvant i starten, men jeg hadde trodd nordmenn skulle takle dette bedre.
Et slikt utsagn sier jo mer om det svenske Nobina som seriøs operatør enn det beskriver sjåførene i Tromsø. Tilbudet fra Nobina i dette anbudet var 200 mill lavere enn konkurrentene, og det med 120 nye busser, deriblant over tretti hybridbusser. Det er ikke for ingenting at anbud er billig på papiret, og nå får sjåførene og kundene svi. Direktøren sier at metoden for å vinne anbud er å utnytte matriellet bedre. Det kjøres med færre busser som er mer i trafikk, og det er der konkurransefortrinnet ligger. Jaha. Gjett hvem som får den belastninga?
Oppstarten i Tromsø ble vanskelig, sykefraværet har gått rett i taket, hundrevis av kansellerte avganger og en av fem tromsøværinger sluttet å ta buss. Skiftplanene ble bygd opp med alt for urealistiske tette avganger, og med noen typer busser som ikke var helt egnet for traseene og med dagens vintervedlikehold i Tromsø by måtte det gå galt. Nå har jo fylkeskommunen sendt ei bot på 1,1 mill til Nobina allerede for rotet de har stelt i stand hittil, og det vitner om lite ydmykhet av Nobinas nytilsatte direktør å komme med slike flåsete utsagn om nordmenns arbeidsinnsats, i stedet for å ta tak i det saken dreier seg om.
Ifølge fagforeningene der oppe har arbeidsforholdene vært helt håpløse, med lange vakter, lite eller ingen tid til regulering og tid til personligbehov, og kjøretider som var tilpasset kjøremønster for mange år siden. Når Nobina strammer inn reguleringstida mellom turene for å utnytte matriellet bedre for å vinne anbud skjønner vi sjåfører hva som blir virkninga.  Slik blir det når anbudsregime slippes løs uten en god overordnet håndtering og kontroll med hvem som kommer inn og overtar ansvaret for folks ve og vel, og den kompetansen som allerede finnes i systemet ikke blir brukt optimalt. 
Det er dette fagbevegelsen har hevdet hele tiden i forbindelse med anbud og privatisering, de ansatte opplever usikre arbeidsforhold, press på arbeidstid og ikke minst blir faste rutiner og relasjoner mellom ansatte og ledelse tilsidesatt.
Noen bruker ordet fagforeningsknusing om slike virkninger. Om den er tilsiktet eller ikke kan sikkert diskuteres. Selskaper overtaes av andre selskaper, trafikkområder deles opp, vi får nye aktører inn i kommandokjeden i tillegg slik som de fylkeskommunale aksjeselskapene. De har også sin agenda, og gjør ikke bestandig arbeidsforholdene enklere for fagorganisasjonene.
Min tro på anbud som det eneste saliggjørende i samferdselssektoren er ikke styrket ved dette kjøret i Tromsø, heller tvert imot.