onsdag 14. mai 2014

Siste blogg om buss og anbud spesielt

Min siste blogg om kollektivtrafikken i Trondheim.
Jeg er oppgitt. Anbud er kommet for å bli, uansett kostnader eller organisering, og all kunnskapen som andre sitter inne med etter årelangt arbeid innen bytrafikk blir ikke brukt, eller fulgt opp.
Et godt eksempel er det siste anbudet, der AtB splittet opp distriktkjøringa for rute og skolekjøringa i to ulike pakker. På tross av alle advarsler! Etter den solide kritikken som har vært fra fylkespolitikerne den siste tida for vi tro det blir siste gangen de gjør den feilen. Storparten av underskuddet som ble avdekket ligger nok der, men å få svar på hva dette anbudsforsøket har kostet totalt siden 2010 sammenlignet med en kvalitetskontrakt med Nettbuss er det nok ingen som får vite.
Et annet eksempel er den tregheten som sitter i et sånt system som bestiller/utførermodellen er. All den kompetansen som sjåfører, planleggere og verneombud sitter med i de ulike selskaper blir ikke utnyttet fullt ut. Det kommer inn folk i prosessen som skal på død og liv tenke nytt, de skal omdefinere og omgruppere, det skal bli så mye bedre bare man tenker nytt. Bedre arbeidsforhold for de ansatte har man ikke oppnådd slik jeg erfarer det. Kunder blir også skadelidende, vi kan dra fram ansvaret for hittegods som er spredd rundt på flere selskap som et eksempel. Kommunikasjon mellom de ulike selskaper for overganger er et annet.
Prinsenkrysset og omliggende gater er også et godt eksempel på treghet. Nå er det tatt noen grep som reduserer trafikken igjennom Dronningensgata etter intens påtrykk fra verneombud og andre etater i vår, men å få opp en høyst nødvendig oppmerking og skilting rundt Prinsenkrysset og oppsett av ledegjerder har vist seg å være en uoverstigelig barriere virker det som.
Regninga for anbudsforsøket kom på bordet etter hvert. 125 millioner over budsjett er et tall. Her skal det ryddes opp hevdes det med stor innlevelse og bestyrtelse. Det skal taes grep. Ansvaret plasseres til ledelsen i AtB blant annet, men ikke et ord om generalforsamlingen som etter mitt forstand også må sitte med et ansvar for at ikke tallene går over styr. Hvem jeg snakker om? Fylkesordfører Tore O. Sandvik. Mannen med hastverk. Arbeiderpartiets mann som ikke kunne vente, og som kun fikk en tanke i hodet: Konkurranse for alle penga.
En drøss av gassbusser ble resultatet av fylkets satsing på kollektivtrafikken i byen. Bra for miljøet det, men et paradoks at all gassen fraktes pr.tankbil inn til anleggene. Dessuten skulle den virkelige klimasatsningen bestå av biogass fra eget avfall og dermed bli klimanøytralt. Den løsningen er langt unna pr.i dag.
Nå i sommer skal jeg ta ut pensjon, og trappe ned min arbeidsdag bak rattet. Andre fritidssysler vil få mer plass, barnebarn, uteområdet rundt hus og hage blant annet. Mer tid til konas ve og vel, det har hun fortjent. Turnusarbeid med kjøring tredjehver helg i mange år har hun slitt med, og det er det mange parforhold som sliter med. Er det bryllup, konfirmasjon, barnedåp eller en familiesammenkomst som er på gang kan du ta gift på at det klaffer akkurat med ei arbeidshelg. Det skal bli deilig og slippe skuldrene litt ned.
Det er ikke dermed sagt at jeg kobler ut hjernen og stenger av engasjementet. Min blogg kommer ut men med ujevne mellomrom, alt etter samfunnsagendaen. Jeg vil skrive om politikk og samfunn mer generelt, ikke bare kollektivtrafikk spesielt. Jeg var inne på tanken om en rosablogg, med moter og matoppskrifter. Det er visst det som selger ser det ut som, titusenvis følger disse rosabloggerne som legger ut sine tanker hver uke. For å si det sånn: Moter og matoppskrifter er ikke min sterke side. Men en del andre ting opptar meg. Hvordan samfunnet vårt endrer seg grunnet politiske valg for eksempel. Det vil jeg skrive litt mer om.
Så tusen takk til mine lesere så langt. Litt usikker på hvor mange det er, men har fått tilbakemeldinger fra en del. Det er jeg veldig takknemlig for. Stay tuned!




tirsdag 4. mars 2014

Sentrumsterminal

Prinsenkrysset sentrumsterminal.
Det ble holdt en gjennomgang av sikkerhet og utforming av Prinsenkrysset  i januar måned i år, av verneombud fra de ulike kollektivselskapene som har vunnet anbud i denne byen, sammen med representanter fra politi, Statens Vegvesen, byplankontoret, fylkeskommunen samt AtB.
Dette krysset ble jo friskmeldt fra dag to etter åpninga fra Midtnorges frie stemme, Adressa. Dette en uke før den ordinære biltrafikken ble sluppet inn i krysset, og før kollektivtrafikken hadde satt seg. Det sier litt om denne avisa sin seriøsitet.
Gruppen kom frem til en rekke nødvendige tiltak, der en del av dem ble nevnt som strakstiltak, slik som skilting, oppmerking i vegbane og oppgradering av belysning, samt ledegjerder for publikum som ville sikret en mer sikker avvikling. Foreløpig frist for tiltak ble satt til 8.februar.
Frem til sist uke har det ikke skjedd en dritt. Ei lyspære har visstnok blitt skiftet i en stolpe i Dronningens gate de aller siste dager, ellers ikke et eneste tiltak.
Utrolig. Det vitner om en arroganse som man ikke kunne forvente i 2014 der trafikksikkerhet og brukerstyring står i fokus i mange sammenhenger. Dødstallene i trafikken fikk seg en markert økning det siste året, og alle sikkerhetstiltak burde interessere de ulike aktørene, både på landveien og i by.
Dette minner meg om en aksjon som en del verneombud i daværende Team Trafikk organiserte i Sivert Thonstads veg i 2009 som riktig nok ikke var myntet så mye på trafikksikkerhet, men mer på skader og forsinkelser. Et prosjekt som inneholdt en rekke tiltak som skulle sikre en bedre flyt igjennom denne miljøgata der skader på busser var fremtredende. Delvis stor trafikk begge veier i rushtidsperioder av flere linjer som skulle tre seg igjennom denne gata sammen med andre store SUV og varebiler uten restriksjoner.  Stor utfordring om vinteren der snøen ikke ble brøytet godt nok ut slik at store issvuller og harde snøkanter rev opp karosseriplater og sinket kollektivtrafikken betydelig i rush fordi man måtte vente på hverandre for å passere.
Denne gruppen av verneombud kom frem til mange tiltak for både flere møteplasser, rydding av trær for bedre sikt, og utforming av hinder i gata, bla et forslag til en bom i en ende av gata. Et stort møte ble organisert med representanter fra politi, vegvesen og kommunen for å se på løsninger.
Det skjedde ikke en dritt. Ikke en kantstein ble flyttet, ikke et tre ble rørt, ikke et skilt ble endret. Ingen verdens ting.  Dette på tross av at et lignende prosjekt ble kjørt på Byneset samme år, der resultatet ble en betydelig oppgradering av holdeplasser, og endringer i skilting i løpet av de neste to årene.
Det er noen ganger en virkelig lurer på hvem eller hva som styrer dette samfunnet. De som befinner seg på gølvet er i hvert fall ikke med på styringa.