onsdag 14. mai 2014

Siste blogg om buss og anbud spesielt

Min siste blogg om kollektivtrafikken i Trondheim.
Jeg er oppgitt. Anbud er kommet for å bli, uansett kostnader eller organisering, og all kunnskapen som andre sitter inne med etter årelangt arbeid innen bytrafikk blir ikke brukt, eller fulgt opp.
Et godt eksempel er det siste anbudet, der AtB splittet opp distriktkjøringa for rute og skolekjøringa i to ulike pakker. På tross av alle advarsler! Etter den solide kritikken som har vært fra fylkespolitikerne den siste tida for vi tro det blir siste gangen de gjør den feilen. Storparten av underskuddet som ble avdekket ligger nok der, men å få svar på hva dette anbudsforsøket har kostet totalt siden 2010 sammenlignet med en kvalitetskontrakt med Nettbuss er det nok ingen som får vite.
Et annet eksempel er den tregheten som sitter i et sånt system som bestiller/utførermodellen er. All den kompetansen som sjåfører, planleggere og verneombud sitter med i de ulike selskaper blir ikke utnyttet fullt ut. Det kommer inn folk i prosessen som skal på død og liv tenke nytt, de skal omdefinere og omgruppere, det skal bli så mye bedre bare man tenker nytt. Bedre arbeidsforhold for de ansatte har man ikke oppnådd slik jeg erfarer det. Kunder blir også skadelidende, vi kan dra fram ansvaret for hittegods som er spredd rundt på flere selskap som et eksempel. Kommunikasjon mellom de ulike selskaper for overganger er et annet.
Prinsenkrysset og omliggende gater er også et godt eksempel på treghet. Nå er det tatt noen grep som reduserer trafikken igjennom Dronningensgata etter intens påtrykk fra verneombud og andre etater i vår, men å få opp en høyst nødvendig oppmerking og skilting rundt Prinsenkrysset og oppsett av ledegjerder har vist seg å være en uoverstigelig barriere virker det som.
Regninga for anbudsforsøket kom på bordet etter hvert. 125 millioner over budsjett er et tall. Her skal det ryddes opp hevdes det med stor innlevelse og bestyrtelse. Det skal taes grep. Ansvaret plasseres til ledelsen i AtB blant annet, men ikke et ord om generalforsamlingen som etter mitt forstand også må sitte med et ansvar for at ikke tallene går over styr. Hvem jeg snakker om? Fylkesordfører Tore O. Sandvik. Mannen med hastverk. Arbeiderpartiets mann som ikke kunne vente, og som kun fikk en tanke i hodet: Konkurranse for alle penga.
En drøss av gassbusser ble resultatet av fylkets satsing på kollektivtrafikken i byen. Bra for miljøet det, men et paradoks at all gassen fraktes pr.tankbil inn til anleggene. Dessuten skulle den virkelige klimasatsningen bestå av biogass fra eget avfall og dermed bli klimanøytralt. Den løsningen er langt unna pr.i dag.
Nå i sommer skal jeg ta ut pensjon, og trappe ned min arbeidsdag bak rattet. Andre fritidssysler vil få mer plass, barnebarn, uteområdet rundt hus og hage blant annet. Mer tid til konas ve og vel, det har hun fortjent. Turnusarbeid med kjøring tredjehver helg i mange år har hun slitt med, og det er det mange parforhold som sliter med. Er det bryllup, konfirmasjon, barnedåp eller en familiesammenkomst som er på gang kan du ta gift på at det klaffer akkurat med ei arbeidshelg. Det skal bli deilig og slippe skuldrene litt ned.
Det er ikke dermed sagt at jeg kobler ut hjernen og stenger av engasjementet. Min blogg kommer ut men med ujevne mellomrom, alt etter samfunnsagendaen. Jeg vil skrive om politikk og samfunn mer generelt, ikke bare kollektivtrafikk spesielt. Jeg var inne på tanken om en rosablogg, med moter og matoppskrifter. Det er visst det som selger ser det ut som, titusenvis følger disse rosabloggerne som legger ut sine tanker hver uke. For å si det sånn: Moter og matoppskrifter er ikke min sterke side. Men en del andre ting opptar meg. Hvordan samfunnet vårt endrer seg grunnet politiske valg for eksempel. Det vil jeg skrive litt mer om.
Så tusen takk til mine lesere så langt. Litt usikker på hvor mange det er, men har fått tilbakemeldinger fra en del. Det er jeg veldig takknemlig for. Stay tuned!




tirsdag 4. mars 2014

Sentrumsterminal

Prinsenkrysset sentrumsterminal.
Det ble holdt en gjennomgang av sikkerhet og utforming av Prinsenkrysset  i januar måned i år, av verneombud fra de ulike kollektivselskapene som har vunnet anbud i denne byen, sammen med representanter fra politi, Statens Vegvesen, byplankontoret, fylkeskommunen samt AtB.
Dette krysset ble jo friskmeldt fra dag to etter åpninga fra Midtnorges frie stemme, Adressa. Dette en uke før den ordinære biltrafikken ble sluppet inn i krysset, og før kollektivtrafikken hadde satt seg. Det sier litt om denne avisa sin seriøsitet.
Gruppen kom frem til en rekke nødvendige tiltak, der en del av dem ble nevnt som strakstiltak, slik som skilting, oppmerking i vegbane og oppgradering av belysning, samt ledegjerder for publikum som ville sikret en mer sikker avvikling. Foreløpig frist for tiltak ble satt til 8.februar.
Frem til sist uke har det ikke skjedd en dritt. Ei lyspære har visstnok blitt skiftet i en stolpe i Dronningens gate de aller siste dager, ellers ikke et eneste tiltak.
Utrolig. Det vitner om en arroganse som man ikke kunne forvente i 2014 der trafikksikkerhet og brukerstyring står i fokus i mange sammenhenger. Dødstallene i trafikken fikk seg en markert økning det siste året, og alle sikkerhetstiltak burde interessere de ulike aktørene, både på landveien og i by.
Dette minner meg om en aksjon som en del verneombud i daværende Team Trafikk organiserte i Sivert Thonstads veg i 2009 som riktig nok ikke var myntet så mye på trafikksikkerhet, men mer på skader og forsinkelser. Et prosjekt som inneholdt en rekke tiltak som skulle sikre en bedre flyt igjennom denne miljøgata der skader på busser var fremtredende. Delvis stor trafikk begge veier i rushtidsperioder av flere linjer som skulle tre seg igjennom denne gata sammen med andre store SUV og varebiler uten restriksjoner.  Stor utfordring om vinteren der snøen ikke ble brøytet godt nok ut slik at store issvuller og harde snøkanter rev opp karosseriplater og sinket kollektivtrafikken betydelig i rush fordi man måtte vente på hverandre for å passere.
Denne gruppen av verneombud kom frem til mange tiltak for både flere møteplasser, rydding av trær for bedre sikt, og utforming av hinder i gata, bla et forslag til en bom i en ende av gata. Et stort møte ble organisert med representanter fra politi, vegvesen og kommunen for å se på løsninger.
Det skjedde ikke en dritt. Ikke en kantstein ble flyttet, ikke et tre ble rørt, ikke et skilt ble endret. Ingen verdens ting.  Dette på tross av at et lignende prosjekt ble kjørt på Byneset samme år, der resultatet ble en betydelig oppgradering av holdeplasser, og endringer i skilting i løpet av de neste to årene.
Det er noen ganger en virkelig lurer på hvem eller hva som styrer dette samfunnet. De som befinner seg på gølvet er i hvert fall ikke med på styringa.



tirsdag 4. februar 2014

Superbuss igjennom byen.

Superbuss i Trondheim?
Våre kjære politikere har hatt store vyer om superbuss i Trondheim. Det har vært litt fram og tilbake om hva uttrykket innebærer, men man ser for seg busser med stor kapasitet, gjerne leddvogn på egen trase som vil gå uten annen trafikk i samme gata. Framtidsrettede tegninger er lansert av arkitekter, luftige og miljøgrønne ideer fra storbymiljø hvor en kan drømme seg bort og se for seg framtida i en lykkerus. En rus der ingen forurensning og utslipp finnes i bygatene, og der mennesker går og nyter godværet med grønne store trær langs traseene, og der ingen kø eller kaos hersker. Brede boulevarder og blå himmel tegnes inn, og sammen med syklister og glade passasjerer som går inn og ut av kollektive transportmidler blir dette til et slags uvirkelig luftslott som overgår eventyret om Askepott. Hun reiste som kjent til ball på slottet i en overdådig vogn trukket av to hester, med en tjener foran ved tømmene og en bak.
Askepott fikk sin prins. I motsetning til drømmende politikere som blir tatt ned på jorda igjen av Statens Vegvesen og andre faginstanser som ser på saken med realisme. Til og med AtB er lunken til forslaget om midtstilt superbusstrase igjennom byen med lange busser på rekke og rad som går kontinuerlig.
Det er på sin plass å få litt realisme inn i debatten. Vi som har holdt på noen år kan bidra med litt kunnskap hvis vi får slippe til, men det er vel tvilsomt om våre dyrekjøpte erfaringer får særlig innvirkning på utbygginga som må komme.
Men jeg prøver likevel med noen tanker om praktiske spørsmål som dukker opp. I første omgang har jeg oppfattet det som at en slik midtstilt superbusstrase skal gå i Elgesetergata og i Innherredsveien. Dette vil gå knirkefritt det hvis alt går på minuttet, ingen snøføre og blankis, eller forsinkelser oppstår før vogna kommer inn i traseen, og at alle passasjerer får plass. Dessuten en ting til: Hvis ingen tekniske feil oppstår med vognmatriellet.
Allerede her skjønner alle vi som har kjørt noen år at ting kommer til å skjære seg. Ta en enkel ting som dører som går opp og igjen. Er det noe som henger seg opp i dette dørsystemet kommer vi ikke oss av flekken. Bremsene henger seg på og der står vi, så enkelt og så genialt! Dette skjedde meg på en 15 meters boggibuss midt i Prinsenkrysset bussterminal for et par uker siden, og det tok meg 5 minutter å komme meg ut av holdeplassen. I gamle dager hadde vi en bryter som hette dørkretsbryter, den koblet ut dører og bremser slik at vi kunne komme oss ut av vegen i det minste. Men nei, det ble for enkelt på nye busser! Står vi, så står vi! Det er så en kan gråte. Finnes det ingen praktikere blant bussbyggere, eller arkitekter for den saks skyld? Men arkitektene tegner vel bare det de får beskjed om av politikerne i denne drømmeverden av superbusser. Når vi kjører ut av den nye bussterminalen i Prinsenkrysset på tur mot Munkegata er det forresten ikke mye som minner om superbusstrase, med ei trang Dronningensgate som må forseres før en når neste holdeplass. Her har ikke planleggerne fått med seg at ting må henge i hop for at det skal fungere. Bare se hvordan en lang boggibuss på 15 meter må stille seg opp for å komme igjennom gateløpet på tur fra Prinsenkrysset! Sammen med annen biltrafikk. Og forgjengere på tur over, på rødt lys. Imellom busser i alle retninger for å nå akkurat sin buss som selvfølgelig kom brått på. Det gjør de jo alltid.
Men nå ser det ut som at Statens Vegvesen får stoppet de luftige planer om midtstilt superbusstrase. Kanskje noe av de kollektive planer i denne byen kan komme seg ned på et praktisk nivå der det hører hjemme.