Hva er bra for miljøet?

Miljøregnskap.

Hva betyr egentlig det begrepet? Det er ikke bare dieselforbruk og bruk av gass i nye busser det dreier seg om.

Det er total produksjon av nye busser, det er påbygg av buss som skjer i andre land, det er transport av gass i bulk og på tankbiler frem til tankpåfylling til buss, og ikke minst tomkjøring til og fra endeholdeplasser.

Kjører du i Okstadbakkene en dag, enten på tidlig formiddag eller på ettermiddag ser du haugevis av grønne busser med atb.no i fronten. Oppover og nedover Okstadbakkene.

Når det står atb.no i fronten, vil det si at disse bussene kjører utenfor rute, enten for å starte en tur i sentrum eller i periferien, eller de er på tur til eller fra pause i garasjeanlegg.

I forbindelse med forrige anbud regnet Fagforbundet BSF ut en anslagsvis årlig distanse på tomkjøring på rundt 11 ganger rundt jorda med å opprette et nytt anlegg på Kvennil. Man må også huske på en tomkjøringsfaktor med å bruke såkalt avløserbil i perioden 1430 til 1630 på ettermiddagen grunnet fylkeskommunens bestemmelser om avløsning på endeholdeplasser i stedet for sentrum i rush ettermiddag.

AtB presterte i en avisartikkel i sommer å påstå at tomkjøring ville bli redusert når rutekjøringa ble optimalisert og nytt garasjeanlegg bygges på Ranheim, i tillegg til det nye anlegget på Kvennil.

For det første: Det er bare ett sentralt plassert garasjeanlegg som for eksempel Sorgenfri som vil være optimal.

For det andre vil en optimalisert organisering med to garasjeanlegg plassert i randsonen av byen løses med at det lyses ut anbud der kjøringa tilpasses de to garasjeanleggene. Det kan tidligst skje om seks år. I mellomtida vil det bli tomkjøring som før. Summen kilometer vil bli enorm.

Så har vi faktoren med bestilling av nye busser. I media har det hittil i anbudsdebatten blitt fremstilt at tidligere Team Trafikk bare kjørte rundt med gamle nedslitte eksos-spyende busser som det rant diesel rett igjennom.

Dette er jo bare sprøyt. For det første ble et titalls busser skiftet ut hvert eneste år med nye busser med den nyeste motorteknologi, på busser bygget i Norge.

For det andre drev Team Trafikk med et sentralt plassert garasjeanlegg, nemlig Sorgenfri. Det er optimalt for minimal tomkjøring! Greit at politikerne vil bygge nye boliger på området med skyhøye kostnader ingen ungdommer snart kan matche, men de hadde ikke behøvd å bygge to nye anlegg plassert så langt ut av sentrum man kan komme.

Så har vi transport av gass til fylling Kvennil. Det sies at to svære tankbiler kjører hver eneste dag for fylling av busser. Er det ingen skadelige utslipp av disse bilene?

Så kommer vi til bestilling av busser. Det har jo skjedd en historisk, massiv utskifting av busser i denne byen. Ny teknologi er innført, og det er jo bra. Men vi får da det paradoksale at denne massive bussbestillingen fører til nedlegging av norske arbeidsplasser. Karosseribygging i Norge blir jo en saga blott, alle busser i de siste to anbudene her i byen ble bygget i Polen. Så skal disse bussene transporteres til Norge, med utslippsfaktoren i forbindelse med det.

Nå ser vi nye Scania i Trondheim med karosseri bygget i Kina, Higer står det på bussene. Her blir det sendt chassis på kjøl over til Kina, bygget karosseri og sendt tilbake til Europa, på kjøl. Med utslipp!

I tillegg får vi jo en storstilt produksjon av nye busser som selvfølgelig fører til utslipp, det blir jo skiftet ut busser lenge før det er høyst nødvendig. Her i byen måtte vi sende fra oss mange fullt brukbare busser med Euro-4 teknologi fordi disse ikke fylte kravene til anbud!

Som sagt, et regnskap for samla utslipp er mer sammensatt enn som så.

Den debatten vi har sett ført fra fylkespolitikere og fra media er mer preget av tåkelegging enn fakta. Men en ting skal fylkespolitikerne våre ha: De reduserer billettprisene for vanlige folk i stor stil for tiden! Kjempeflott. Det kunne de ha gjort mye tidligere.

Poenget er at det kunne politikerne godt fått til med bedre løsninger for miljøet og med lavere utslipp samla sett uten å sette i gang anbud!

Tid til å gå på toalettet!

Tenk deg følgende scenario.

Du sitter på et kontor, utstyrt med telefon og med en masse arbeid med dokumenter foran deg. Så kommer noen og stenger døra di og sier at du må sitte der i 4,5 timer, du slipper ikke ut på do! Døra åpnes kun etter 4,5 timer, ikke før.

Ubehagelig sier du? Skulle det ikke vært mulig å slippe ut en bitte liten tur da? Hva om du får plutselig magasjau? Fire og en halv time, det er lenge det.

Dette er situasjonen i noen av selskapene som har vunnet anbud i Trondheim.

Det er sjåførene som får betale for at det regnes anbud og spares penger. Det lages en bråte skift som er utformet slik at det fysisk tar fra 3,5 til 4,5 timer uten anledning til å komme seg ut av bussen for tilgang til toalett.

Grunnen er at det ikke legges inn pauser, eller nok kjøretid til den aktuelle turen, spesielt i rushtid er det trangt med tid viser det seg.

Finnes det da ikke tilgang til toalett i det hele tatt? Det gjør det, på hvilebuer og på kantine i midtbyen. Men da må sjåføren avbryte turen, la folket sitte i vogna, og gå på do. Må man så må man.

Men baksida av den medaljen er at AtB skriver ut bøter så det svir til selskapene hvis turer går forsinket fra endeholdeplass. Og kjøretidene er så trang at hvis sjåføren forsvinner på do midt i arbeidstida på denne måten vil det øyeblikkelig oppstå forsinkelser. For ikke å snakke om folket som sitter i vogna og forventer at bussen går dit de skal.

Selvfølgelig blir de forbanna. De har jo betalt billett, og forventer at bussen går i rute, de skal jo på skole, og på jobb og alskens andre gjøremål!

Da blir det til at sjåføren kniper igjen blæra, slår krøll på tissen og tetter endetarmen så godt det lar seg gjøre. Tror man virkelig arbeidsmiljøet blir helsefremmende av dette?

For arbeidsmiljøet skal være helsefremmende, står det i Arbeidsmiljøloven. Og det er arbeidsgiver som skal sørge for at miljøet er: helsefremmende.

Tilbake til situasjonen på kontoret: Tror dere virkelig at denne døra blir låst fra utsida mange dager på rad før arbeidstilsyn, leger og alskens verneombud kommer ilende til og fjerner denne forbanna låsen eller?

Lokale avtaler beholdes?

Lov om virksomhetsoverdragelse.

I et anbud der en virksomhet blir konkurranseutsatt er det visse lover og regler som skal gjelde slik at de ansattes lønns og arbeidsvilkår blir ivaretatt, samt at deres arbeidsforhold ikke skal kunne ødelegges. Det vil si at de skal kunne få beholde jobbene sine der de blir ansatt, når det dreier seg om samme type jobb.

Dette finner man i arbeidsmiljøloven i §16.

Måten man praktiserer denne paragrafen på har vi nå fått stifte fullt bekjentskap med når det gjelder anbud i kollektivtrafikken i Trondheim.

Nye selskaper har nå overtatt deler av ruteområdet som Team Trafikk har hatt før, men i disse private selskapene godtar man ikke Fagforbundet som motpart, kun Transportarbeiderforbundet og Ytf, selv om flertallet blant de anbudsoverdratte sjåførene tilhører Fagforbundet.

Her har vi i BSF sitt styre sett at de nye private selskapene fortolker de juridiske begrepene, og har utelatt BSF som forhandlingsmotpart.

Og jeg som trodde at det var organisasjonsfrihet her i landet.

AML sier i sin §16-2, pkt.2, og dette er nytt i 2006: Ny arbeidsgiver blir bundet av tariffavtale som tidligere arbeidsgiver var bundet av. Dette gjelder ikke hvis ny arbeidsgiver senest innen tre uker etter anbudsoverdragelsestidspunktet skriftlig erklærer overfor fagforeningen at ny arbeidsgiver ikke ønsker å bli bundet. Det har ikke kommet en slik skriftlig erklæring fra verken Tide Buss eller Trønderbilene.

 Vi har i fagforbundet, avd.47 Buss og Sporveibetjeningens Forening hatt det travelt med å gjøre selskapene oppmerksom på regelverket, og koblet både seksjonsledelsen i fagforbundet og forbundets advokater inn i sakskomplekset, for å sikre våre medlemmers interesser.

Dette har ikke vært en enkel dialog for å si det mildt. Som vanlig er det denne fagforeningen som må ta jobben med å sikre medlemmers arbeidsvilkår, i dette tilfelle sjåfører som ble med over til nye selskaper.

Etter at forbundsadvokaten har sendt brev ser det nå ut til at det løsner, og Tide Buss har nå akseptert at BSF er en forhandlingsmotpart som får fulle rettigheter i forhandlinger.

Det har kommet signaler fra det andre selskapet Trønderbilene om at de også vil akseptere arbeidsmiljølovens bestemmelser.

For å si det slik: Det var på Tide. Bare for ordens skyld: Arbeidsmiljøloven blir vedtatt av det norske storting, altså en lov.

Det burde være unødvendig at en fagforening må gjøre selskaper oppmerksom på norske lovbestemmelser.

Kunnskap

Overføring av kunnskap.

Da jeg var liten gutt, og det er meeeget lenge siden, var jeg med min far på arbeid, sent og tidlig. Lite gårdsbruk, traktor og hest, og med melkproduksjon. Noe av min fars kunnskap ble også meg til del.

Ikke nok med overføring av gammel kunnskap og viten, men også gode historier, fortellinger om slekt og naboer, og ikke minst holdninger til hvordan ting kan gjøres. Men mitt ungdommelige syn på arbeidsprosesser kunne gjøre min far både betenkt, men også nysgjerrig. Han innså at også han kunne gjøre enkelte ting annerledes.

Litt av poenget er at arbeidet adler mannen.

Det er noe i arbeidslivet som er gått tapt på veien framover de siste ti-årene. Gamle gode arbeidsmetoder og løsninger som viste seg å fungere. Ikke dermed sagt at nye måter å gjøre ting på ikke er gangbart, men det å ta vare på gamle ideer og sette disse i sammenheng med nye kan være verdifullt.

En måned har gått i et nytt anbud, der resten av produksjonen på kollektivtrafikk ble satt ut til nye operatører. Det har vist seg og ikke gå uproblematisk. Det var heller ikke uventet selvfølgelig. Men det er noe med kunnskap som ikke blir med videre, kunnskap om kjøretider til og fra garasjering, erfaring med sammenkobling av ulike turer, kunnskap om tider på døgnet der kjøretider må justeres opp grunnet køer på visse steder, osv.

Dette er verdifull kunnskap som ikke blir benyttet, kruttet må finnes opp på nytt så å si.

Det er anbudssystemet som gjør dette, nye selskaper kommer inn med tilbud på kjøring uten å inneha den solide kunnskapen som eksisterende selskap har. Et eksempel på dette er at tilbyderne bruker kart fra Gule sider for å beregne avstander og kjøretider til-fra garasjering. Dette må bli feil da lokale trafikkforhold, rushtid og veiens beskaffenhet ikke kommer frem i en slik beregning.

Den totale kunnskapen som tapende selskap innehar blir ikke overført fordi det skal jo være konkurranse må vite! Hemmelige greier, konkurransevridning, osv. Anbud og pris, det er det hele greia handler om. Billigst mulig. Når fylkeskommunen som skal styre denne prosessen heller ikke makter å videreføre alle momenter som er viktig å få med seg må det bli kluss i oppstarten.

Som sagt, den siste måneden har avslørt at kunnskap om hvor rutene går og hvor lang tid det faktisk tar å kjøre dem mangler delvis. Det flyter masse informasjon i miljøet her om turer som går i hytt og gevær, og om stadig press på kjøretider, sjåfører kommer ikke frem i tide til neste tur, eller at de ikke kommer seg ut av bussen til toalettbesøk eller for å trekke litt luft. Hvis en leser AtB sin Facebookside ser man en god del kommentarer fra publikum på ukjente sjåfører som trenger veiledning om hvor de skal kjøre, til turer som aldri går, og forslag til endringer tilbake til slik det faktisk fungerte. Linje 19 er det mange kommentarer på, og jeg som mangeårig sjåfør på denne ruta må virkelig klype meg i armen og prøve å fatte hvorfor denne trase-endringen kom. Denne linja var ikke ment å sette hastighetsrekord opp og ned fra Sandmoen til byen! Denne ruta har fungert mer som en servicerute, der den løste et meget stort behov for transport langs aksen Byåsen, Flatåsen, Kolstad, Kattem og Heimdal sentrum over til City Syd og de store forretningene fram til Sandmoen. Bussen kunne fylles og tømmes tre ganger på en tur fra sentrum til Sandmoen! Skole-elever for eksempel hadde stor nytte av denne ruta. For ikke å snakke om tilbudet til Kattem og Heimdal som ville over til City Syd. Nå skal det bli nye veiforbindelser i området, med rundkjøring ved Vestre Rosten etter som jeg har hørt, og det er jo flotte greier det, men man behøvde da ikke legge ned et rutetilbud lenge før veier og nytt ruteopplegg opprettes!

Som jeg sa innledningsvis, det er noe med gammel kunnskap. Det kan være greit å ha med seg på veien. Ingen av de nye selskapene har vært synderlig opptatt av å snappe opp gammel kunnskap fra oss som virkelig har kjørt i denne byen i mange år. Resultatet ser vi nå. Begge selskaper har innsett at det må noen endringer til, og det allerede i oktober ryktes det. Det er virkelig å håpe at de tar det arbeidet på alvor og gjør det grundig, ellers kan det bli hardt å få trukket til seg det nødvendige antall sjåfører.

Tidsbruk til ekspedering.

Tid til stans i sentrum.

I herværende dagsavis, denne Adresseavisen som betegner seg som «Midt-Norges frie stemme» sto det i en artikkel om kollektivtrafikken nylig at ståtid for bussen på sentrumsholdeplassene skal ned til 15 sekunder.

Vi som daglig sitter bak rattet i Trondheims gater og prøver å få folk ut og inn snarest mulig, samtidig som vi skal forholde oss til veksling, store sedler i fleng, samt femmere og kronestykker på vekslebrettet i store hauger, høres kravet om maks ståtid på 15 sekunder like dumt som mye anna som kommer fram i kollektivdebatten.

Det som er litt unikt med kollektivtrafikk er at vi skal ha med oss folk som skal til ulike destinasjoner igjennom hverdag og fest. Det er faktisk en del av jobben.

Folk er som kjent folk. Det er mange utgaver av dem. Noen springer på og av bussen som hjorter, mens andre må bruke mer tid. Noen har med seg barnevogn, noen drar med seg pakker og anna reisegods da de skal videre med tog eller flybuss. Noen har med rullatorer og har sitt svare strev med å buksere disse inn og ut. Hjula slår seg på tvers og kommer ned mellom bussen og fortauskanten, og der blir de stående og krever innsats fra en tililende sjåfør eller en barmhjertig samaritan blant passasjerene.

Noen er i overstadig festhumør, og drar frem sedler i store mengder, mens andre er opptatt av denne samfunnets svøpe som heter mobiltelefon, og er ikke helt med på notene før sjåføren kremter diskret og forlanger betaling i stedet for å høre på intern debatt om barnefordelingssaker, venninneprat eller hvor man skal treffes på byen.

AtB har nå funnet løsningen. Alle skal få gå inn bak. Det skal visst settes opp noen betalingsautomater nede i sentrum i tillegg.

Folk slutter ikke med å ta med rullatorer og barnevogner, eller slutter med vekslepenger om man får gå inn bak. Trafikken rundt bussen med andre biler, syklister og fotgjengere rundt bauer og kanter blir ikke borte om det kommer opp noen betalingsautomater i sentrum.

Om ikke det er nok, så er det planer om å åpne kollektivfeltene for større kjøretøy, så som varetransport og trailere. Høyrekreftene i lokalpolitikken snakker om 2+2 felt igjen, der det åpnes for privatbiler i kollektive felt der det taes med passasjerer.

Dette er momenter som gjør at farten igjennom kollektivfeltene blir betydelig redusert hvis de blir gjennomført. Tidsbruken er et av de viktigste virkemidlene i kollektivtransporten, i tillegg til pris og avgangshyppighet.

Og her fantaseres det om at vi skal komme ned på en ekspedisjonstid på 15 sekunder på holdeplassene?

De som tror på at dette er praktisk mulig, og da mener jeg praktisk, må komme seg ut av den tunge skodda og ta seg en tur i verste rushtida og se sjøl.