lørdag 27. august 2011

Nå er vi i gang!


Nye tider.
Da har vi snart gjort unna den første uka med rest-anbud i Trondheim, og utfordringene må vel sies å ha stått i kø for de to operatørene Tide Buss og Trønderbilene.
Ikke nok med å starte opp med splitter nye busser med ny teknologi, men nye rutiner for sjåfører, et anlegg som ikke er ferdigstilt og gasstankanlegg som ikke kom en dag for tidlig, er det imponerende at ikke noe har gått i stå.
Det skal selskapene takke sjåførene for. Som tillitsmann har jeg hørt og sett ting denne uka som har gjort meg betenkt.
Hvis ikke ledelsen i disse to selskapene tar opp hansken og legger seg i selen for å rette opp tabbene, vil begge slite med sine medarbeidere etter noen måneder, for i startfasen gjør sjåførene det de kan for å få det til å gå rundt.
Min spådom er at noen snart vil møte veggen.
 Jeg går ikke inn på konkrete ting nå, men gjør oppmerksom på følgende lov, og som både sjåfører og ledelse skal legge seg på minne:
Arbeidsmiljøloven fra 1977. (AML) Vi skal være meget glad for at den kom i sin tid, og den har fått en del tillegg og justeringer i mellomtiden. Den fastslår en del ting som er viktig å få med seg på veien videre:
Den sier klart at: arbeidsgiver skal sørge for at bestemmelsene gitt i og i medhold av denne lov blir overholdt. Arbeidsgiveren har det overordnede ansvaret.  Man kan ikke dekke seg bak påstanden om et håpløst og uvillig sjåførkorps og umulige fagorganisasjoner.
Men i samme paragraf under neste punkt sies det klart: Arbeidstaker skal medvirke ved utforming, gjennomføring og oppfølging av virksomhetens systematiske helse, miljø og sikkerhetsarbeid. Sjåfører kan ikke gi faen, for å bruke et fy-ord.
Hva vil det si? Det betyr ikke at her er det tut og kjør fra noen av partene. Systematiske rutiner skal være opprettet. Avvikshåndtering skal være etablert.  Arbeidsgiver har å holde seg til AML sine bestemmelser, det er deres plikt, men den enkelte arbeidstaker har også sin fordømte plikt til å medvirke til at loven blir fulgt. Å varsle fra om kritikkverdige forhold uten fare for å risikere jobben på det grunnlaget har også fått et eget punkt for å beskytte arbeidstaker mot usaklig oppsigelse eller gjengjeldelse ved varsling.
Det er kap. 3 som inneholder krav til systematisk helse, miljø og sikkerhetsarbeid. Dette skal gjøres i samarbeid med arbeidstakerne og deres tillitsvalgte. Her nytter det ikke å sluntre unna.
Dette er sterke bestemmelser, og det jeg har sett avdekket hittil denne uka gjør meg ikke overbevist om selskapenes vilje til å følge opp.
Det går fort i svingene for å si det sånn. Heldigvis kommer det allerede nå signaler om at noen ser at forbedrings-potensiale finnes. Så får vi håpe det ikke bare blir med snakket.
Hvem er det som står på for å kjøre rutene så godt det lar seg gjøre under de rådende forhold?
Det er gutta på gølvet. Enten de er anbudsoverdratt, nytilsatt eller hentet inn fra egne selskaper fra andre områder, så er det de som nå tar støyten. Det er dem som er førstelinja som det heter, som må svare på spørsmål og som må ta kritikken når turer går ut eller driftsforstyrrelser oppstår.
De har nye busser å kjøre med, det er helt riktig. MAN har fått mye skryt for lydisolering, drakraft og drivlinje. Men sjåførjobben er så mye mer enn det. Det er også turnuser, oppgjørsrutiner for pengevesker, intern informasjonsflyt, fagforeninger som skal ha gjennomslag for rettmessige krav. Ikke minst muligheter til å få gjennomført tiltak raskt og med godt resultat vil føre til positive virkninger, men da må skjorte-ermene brettes opp.
AtB har også en formidabel rolle i det her. De går ut med høy sigarføring og lover gull og grønne skoger i sine rutehefter. Her er det ambisiøse mål. Jeg sier ikke de er uoppnåelige, men jeg etterlyser evnen til praktisk gjennomføring.
Min påstand er at vi har en lang vei å gå. Tiden fram til jul vil avsløre hvor fort sjåførene får til arbeidsvilkår som blir å leve med, til beste for sjåfører, for busselskapene og for ikke minst publikum. Det var vel dem som var i fokus, var det ikke? Det hjelper ikke med nye busser og tette avganger hvis ikke det finnes sjåfører til å kjøre.
Med fornøyde sjåfører med gode arbeidsforhold, selskaper som tjener penger og med nytt miljømessig godt bussmatriell skulle alt være lagt til rette for suksess.
Må vi håpe på suksess for kollektivtrafikken i travle høstmåneder!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar